Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - 12te tillegg. Noen hovedtrekk og hovedtyper innen hukommelseslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
229
meise hos somme. Enkeltheter som var glemt i første referat, kom tildels
frem i det annet.
Forsøk av denne art har stor interesse for retspsykologien. De har lagt
lys over spørsmålet om, hvor meget en kan lite på vitnemålene under de
forskjellige forhold, alt efter vitnernes alder, interesser, dannelse, den sins«
tilstand de var i mens noe skjedde o. s. fr. Det viser sig, at selvsuggestionen
er sterkt virksom; hukommelsen skuffer over en lav sko. Hvad tillit et vitne
har krav på, har man lenge i retten tatt for å være et moralsk spørsmål.
Det er likemeget et psykologisk. En må komme bort fra den mening, at
det som er galt i et vitnemål er forbrytersk forfalskning av minnestoffet eller
skyldes ørske og åndslyter av en eller annen art Det gis et vidt område
med helt normale hukommelsesfejl. Ikke bare utelatelser, men også positive
mistak kan ha denne forklaring.
Hukommelsestyper. Meget har det å si, hvad måte intrykkene kom på,
eller hvad form de får i vårt reproducerende medvit. Våre tanker knytter
sig fremforalt til tre elementære inhold i vårt personlige liv: til sådant som
vi har sett, til sådant som vi har hørt, og til bevegelser vi har gjort, særlig
til tale« og skrivebevegelser. I samhøve hermed hører minnebilledene i
hovedsaken til tre typer. De er visuelle, akustiske eller motoriske
(kinestetiske). Innen disse igjen gis det ulike grener. En kan støtte hukommelsen
på den ene eller andre av disse grener. Synsbilledene hos den visuelle eller
den optiske type kan gå på ting, eller på de ord, de bokstaver som er spro«
gets synlige tegn for tingene. Mange har livlige optiske sakbilleder, men
utydelige optiske ordbilleder1. For andre er ørets minnebilleder de varige,
mest intrengende; de tilhører den såkalte akustiste eller auditive type. Atter
andre har lydbilledene forenet med et minne om de bevegelser de gjorde
mens de uttalte eller skrev vedkommende ord.
De fleste mennesker kan skifte på med disse billeder, og holde sig til
den ene eller andre arten, efter som det høver. Men det gis også sterkt
utpregete ensidigheter i typeanlegget; individene er meget forskjellig i det
stykke. Hvad er beste formen for fantasien å arbeide i med?
Eksperimenter lærer om dette: Konkrete synsbilleder har som regel
formonen. Disse billeder synes fremforalt mest varige. Men de emner det
dreier sig om å huske, kan byde meget forskjellige vilkår for hukommelsen.
Slekten har historisk utviklet sig i den retning, at en større del av læringen
blir et arbeid med ord. Dem kan man lære på ulike måter: ved å høre
dem sagt frem, ved å se dem på trykk eller ved å uttale dem med sine tale«
organer. Den akustiske læremetode, tilegning ad ørets vei, passer godt for
ord som har en mening. Ellers står en sig på å se ordene for sig og ins
prente sig dem på den måtena. — Det er forøvrig stor forskjell på per«
sonene. Individual« og begavelsespsykologien har her meget å studere. Sans«
hukommelsen varierer så sterkt hos de enkelte, og mere med 1 Samme sans
kan by på merkelige egenheter.
1 Forskjellig fra disse former er igjen anlegget for å forestille sig stedet
for et intrykk, den plass det har i et lokalt billede; såkalt topisk hukom«
meise.
2 Den som reiser i fremmed land vil sanne dette. En blir forestillet for
personer med navn som lyder ukjent for ens øren. Det er nesten ikke råd
med å merke sig dem efter hørselen. Da er det lettere, får en navnet på et
visitkort, så en kan lese det og således få et synsbillede å holde sig til. Dog
skal man igjen merke sig, at hukommelsen gjerne slakker av, straks tanken
har fått det den særlig stiler på. Resultatet av noen rettskrivningsforsøk av
Sv. Vinje, offentliggjort av B. Ribsskog i Skiens folkeskoles beretning for skole«
årene 1920/21—1924/25 går ut på dette: «Ordbilledet» hevder sig dårlig.
Når barna leser for å tilegne sig inholdet av et stykke, synes i regelen deres
opmerksomhet å være så koncentreret om dette ene — inholdet — at de bare
rent untagelsesvis og tilfeldig legger merke til rettskrivningen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
