Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - 12te tillegg. Noen hovedtrekk og hovedtyper innen hukommelseslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230
De første studier på dette område blev gjort av engelskmannen Galton1.
Han undersøkte endel specialbegavelser og pekte især på dette: Man løser
inviklete talloperasjoner ved at man skaper sig noen optiske billeder i sitt
indre og så arbeider i tanken med dem, de såkalte number forms. Andre
psykologer har tatt emnet op og forfulgt saken videre. Endel tilfeller av
usedvanlig hukommelse er særskilt blitt studeret vitenskapelig. Det dreier
sig om noen fremragende regnekunstnere. Vanlig blir to menn nevnt som
de mest påfallende eksempler: franskmannen Inaudi og schweizeren Diamandi.
Når de får fremført for sig en del tall i rad og rekke, så kan de lære dem
fort og holde fast på dem for så å løse regneopgaver. Den ene, Inaudi,
må få tallene tydelig sagt fore. Han uttaler dem så stille eller halvhøit for
sig; ved siden av det akustiske spiller altså det motoriske moment hos
ham en viss rolle. Diamandi lager sig noen diagrammer, «hjelpeskjemaer»,
fører i tanken tallbilledene inn i dem og leser disse billeder av. Begge de
nevnte menn blir overtruffet av en Dr. Kückle i Tyskland, som Georg Elias
Müller har studeret ingående. G. E. Müller lot ham føre frem sine kunster
på psykologerkongressen i Giessen i 1904. Her greidde Dr. Rückle å in;
prente sig 102 talltegn i 2 min. og 40 sek.; samtlige tall blev gjengitt rett.
En karré med 25 talltegn kunde Diamandi lære i 2 min., Inaudi i 45 sek.;
Rückle trengte bare 6—7 sek. En karré med 7 tall, hvert tall skrevet med syv
talltegn, blev sagt engang frem for ham. Han kunde så gjengi dem fremlengs,
baklengs og i spiral. Dr. Rückle er utpreget visuel; han ser i sitt indre
tallene ordnet til et bestemt optisk billede og leser dem av; ved siden derav
støer han sig iblandt på akustiske og motoriske minnebilleder, merker sig
altså visse lydverdier og visse talebevegelser ved uttalen av tallene. Vik;
tigere er imidlertid den rolle som tanken spiller for hukommelsesverket; han
er matematiker og således fortrolig med inviklede relasjoner mellem tallene.
Han arbeider ikke rett og slett mekanisk med tallene, men utfører tanke;
operasjoner med dem.
I denne henseende intar han en særstilling. Ellers pleier begavelsen hos
disse regnekunstnere bare å vise sig på deres specielle sanseområde. Utenom
det har de vanlig slett ikke noe av et overmenneske ved sig. Det som ut;
merker disse regnemestrer må være en særegenhet i deres nerveliv. Utglat;
ningen og hemmingen i nervesystemet, som vi billedlig taler om, må i disse
tilfeller ha egne vilkår. Også følelivet, temperamentet spiller en viss rolle
for opfatningen og troskapen i minnet.
Spør en efter den åndelige utrustning idethele, så kommer det ikke meget
lys over den sak fra studiet av slike specialister. Hvad er åndslivet frem;
foralt avhengig av? Ikke av hvor grant en arbeider med sansene, og heller
ikke av hvor støtt en holder fast på intrykkene. Det avgjørende er måten
tanken arbeider med sine emner på. Sansene mottar, hukommelsen gjentar,
men tanken gir nytt igjen. Det det spørs om er arten i forbindelsen mellem
forestillingene. I det ligger tankens verk, og det er noe for sig2. For at
det verk skal lykkes, må man ikke være for bundet av hukommelsen. In;
telligens forutsetter naturlig i noen grad at hukommelsen er i orden8, men
det er ikke noe nødvendig samfølge mellem styrken i de to evner. Intelli;
gens syner sig i evnen til å få rette tanke i rette stund, sette et begrep på
rette plass, inordne tankene som det passer for tilfellet, dømme rett, finne
1 Om typepsykologiens historie se inin avhandling i Zeitschr. f. Psycho;
logie 1908. Bd. 47, Zur Frage der Hemmung bei der Auffassung gleicher
Reize.
2 En analyse av dette spørsmål har jeg søkt å gi i Festskrift for Nygaard
1913: Om begavelse. Et psykologisk hvermansproblem.
3 Å dømme efter erfaringene i det almindelige liv og specielt fra skolen
så rår det dog her ofte et visst samsvar. De gode hoder har gjerne godt
nemme og godt minne. Men påfallende untak forbyr en å føre op noen
regel om det inbyrdes forhold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
