Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 2net kap. Hukommelsen - 12te tillegg. Noen hovedtrekk og hovedtyper innen hukommelseslivet - d. Teorien om hukommelseslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
231
på nye utveier med en opgave l. En tenker bruker det han har lært for ä
komme ut over det han har lært. Begavelsen er opfinsom. Det som frem«
foralt særmerker geniet er originalitet.
Man prøver nu på forskjellig vis å måle forstandsevnen. Overalt ar=
beider man med flid for å komme tilbuns i saken, finne ut hvad for evner
som samvirker til å skape det vi kailer intelligens (korrelasjonsproblemet)
Et viktig fremstøt blev gjort for omtrent et snes år siden av franskmannen Binet.
Han skapte et system av tests, gruppevis ordnet for det formål å skulle op«
lyse om de forskjellige åndstrin hos dem som blev undersøkt efter denne
metode3. Disse tests er laget slik, at man i voksende grad efter som man
kommer op i rekken, må tenke sig om for å løse opgaven. Metoden hos
Binet er myntet på barn og er i mere eller mindre tillempet form inført
rundt om i de forskjellige land for å skaffe rede i, hvor et barn hører
hjemme i skolen, specielt om det skal ha normal skoleundervisning eller
føres over i særskolen. Men de Binetske metoder har medhvert tatt sikte
på hele begavelsesproblemet4.
Tilsist må forholdet med begavelse bunne i noe medfødt. Såsom al bruk
av tanken hviler på psykologisk grunn, blir vi vist til hjernen, både når
spørsmålet er om hukommelsen og om slike tankeassociasjoner som fører ut
over den rene hukommelsesmekanik. Reglene for al tankeføring kunde en
samle i disse tre punkter: Alf tankeliv knytter sig enten til en sanse*, føie*
eller viljeopleving; eller til en tanke som var fremme nyss i forveien; eller
til emner formet av intrykk som hvilte avgjemt i sjelen, intrykk som på
givet tegn løfter sig fritt op av sjelens grunn.
d. Teorien om hukommelsen. Det må ved hukommelsen
skilles mellem to ting: En eftervirkning i det fysiologiske organ
og et samspil mellem delene i dette fysiologiske system. Det
første må forklare at intrykkene ennu er tilstede, at de så å si
ligger i svøpet; det annet må forklare at de våkner tillive igjen
i sin stund. Man taler om en psykofysisk størrelse, et såkalt
engramm; med det ord mener man at det eksisterer et efter*
merke i den elastiske nervesubstans 5. Hvordan er så sammen*
hengen med neste faktor? Hvad forklarer psykofysisk at det
blir en associasjon av? At med andre ord det som kan huskes
blir husket? At rette tanken står frem i rette sammenheng?
1 De synspunkter som har betydning her blir særlig aktuelle ved spørs;
mål om valg av livsstillinger og om de beste arbeidsmetoder. Problemer av
denne art behandles som emner for våre dagers såkalte psykoteknik. Den
tok fatt med den kjente vognstyrerprøve av Münsterberg (se A. Lehmann:
Størst udbytte etc s. 83 ff.). Metoden er senere forbedret av Moede og blev
brukt under verdenskrigen til utvelgning av alle slags vognstyrere. Krigens
nød gav idethele arbeidet til å løse psykotekniske opgaver et mektig fremstøt.
2 Se Frøbes I, 490 ff., II, 462 ff. med henvisninger til litteratur. Sam;
menlign hos Hans Henning, Psychologie der Gegenwart 1925, fortegnelsen
under Mathematische Psychologie s. 166.
3 Tests er det engelske navn på typisk formete prøver, som kan være
skikket til å brukes på grupper av individer.
4 Viktig er både deres symptomverdi og den plassanvisning de gir.
Blandt dem som særlig har arbeidet på å fullkommengjøre det Binetske
prøvesystem må nevnes Bobertag og Meumann i Tyskland, Jäderhom i Sve*
rige, Goddard, Terman og Thorndike i Amerika.
5 Læren om engrammer blev først utformet av Richard Semon i skriftet
Die Mneme als erhaltendes Prinzip im Wechsel des organischen Geschehens
3 Aufl. 1911. S. slutter sig her til Hering som tillegger al materie, og særskilt
organisk materie egenskapen hukommelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
