Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - a. Hallucinasjoner og illusjoner - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
239
tilstanden er matt. Man synes nok man oplever noe, men
tanken, med tilhørende ordforestilling, har dog noe fremmed
ved sig; den blir likesom lagt inn på en. På en måte skjønner
man da, at egentlig objektivt er intrykket ikke. Man har en
«rapport»; det vil si: i sjelen får den tanke overmakten, at et
fremmed jeg arbeider inni en. Patienten kan høre stemmer tale
inni sig. De blir ikke fornemmet som lyd utenfra; man tar
dem for et slags ekstraordinært bud, et varsel. Tilsist kan slike
forestillinger — pseudohallucinasjoner som de kalles — gli over
i ekte hallucinasjoner.
Noe annet enn1 hallucinasjoner er illusjoner; man blander
ofte sammen disse to fenomener. Illusjonen hviler — såsant da
begrepet sikter på et sakinhold og ikke på en tankerekke — på
sanseintrykk. Det er virkelig tilstede hos individet en fornem*
meise. At intrykket kalles en illusjon tyder på at det fører
villt. Men kan da sansene gi gal melding? Til det er å svare:
Det inhold sansningen byr oss er altid subjektivt uimotsigelig.
Vi oplever hver gang nettop det og det intrykk. Men en kan
jo måle det med intrykk til andre tider og hos andre menne*
sker, og da kan det syne sig, at et intrykk førte en på vill*
gress \ De typiske sanseillusjoner er tilfeller av mistak, da et
sanseintrykk smelter sammen med noe bare tenkt, og på den
måten noe kommer ut som ikke svarer til et normalt sanse*
intrykk. Noe objektivt virkelig gir påvisningen ikke bud om.
Det har noen betydning, hvad område tankene hos vedkom*
mende individ pleier å bevege sig på, og meget har den almin*
delige sjelstilstand for tilfellet å si. Er en trett, opskaket, ør i
hode, redd, så ser en lett alskens fantastiske figurer. En furu*
stubb tar sig i skumringen ut som en veislusk, en skygge blir
til en inkarneret ånd.
Når en rører på sig, så pleier hallucinasjonene bevege sig
de med; de skifter plass i det tenkte rom. Slikt skjer ikke,
når det er illusjoner en er utsatt for. For det normale syn på
saken har begge ting samme verdi. De representerer ikke virke*
lighet men skin 2.
b. Søvn og drøm.
At en sover, er først og fremst et rent biologisk faktum,
forresten en nokså lite opklaret kjensgjerning.
1 Den første berømte skildring av en sanseillusjon finnes hos Aristos
teles: Dersom man klemmer en kule mellem to fingrer som ligger overkryss,
så får man intrykk av å være berørt av to kule.’.
2 En speciel gruppe illusjoner har været behandlet før, nemlig i stykket
om synskvervinger o 1. Ordet illusjon brukes også om annet enn det oven*
nevnte, det kan gå på tenkte forhold. At alt vil bli bra for menneskene,
bare de slipper å møie sig med noe, er, for å nevne et eksempel, en illusjon.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
