Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm - 13de tillegg. Om søvntilstanden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
240
Trettende tillegg. Om søvntilstanden.
Noen almindelig godkjent teori om søvnen bar man ikke, og søvnen
former sig forskjellig i de individuelle tilfeller. Somme sover f. eks. mest
dypt straks efter de er inslumret; det er det vanlige (den såkalte aftentype);
andre først mot den tid de våkner (morgentypen). Man har et eksperimen;
telt middel til å finne søvndybden ut; man får på det rene den såkalte vekke;
terskel hos den sovende, det er den irritasjonsgrad, den påvirkningsstørrelse
som må til for i en bestemt stund å få en våken. — Det fysiologiske årsaks;
forhold er uklart. Søvn kommer periodisk. Som flere andre livsfunksjoner,
åndedrag, hjerteslag, opsamling av legemlig spenkraft. Individet synker i ro,
legemsvarmen og tilvirkningen av safter minker. Man drar pusten mere
langsomt, bare ca. 15 ganger i minuttet, mot 20 når man er våken; livs*
processene idethele går mere tregt. Det brer sig en viss slaphet over hele
organismen. — Før tilstanden er helt tilstede gis det et overgangsstadium:
insøvningen Man føler, at søvnen melder sig, og den er velkommen. Man
stritter imot det som skulde virke hinderlig. Dette kommer ut på ett med
å ta op en kamp mot merkbarheten i intrykkene. Skal det bli til søvn, så
må sansningslivet dovne av, helt eller delvis (treffende fremhevet bl. a. av
Boris Sidis). Lyset må bli matt og grått, lyden likesom komme langt borte
fra. Tilslutt er motstanden brutt og man søvner inn. Efter søvnen våkner
en med ny spenkraft.
Hvad fremkaller søvnen? Man har gisset på forskjellig: Tilstanden
synes henge sammen med de foreteelser som særkjenner inslumringen. Vi
arbeider ikke lenger normalt med sansene. En vesentlig kontrol blir ført
under vårt våkne liv fra sanseiakttagelsers og ny tilkommende fornemmelsers
side. Men alt dette kommer tilkort når en sover1. Fröbes vender sig2 mot
denne opfatning. Man kan dog lett, også i det stilleste mørkerom, dra fors
nuftige slutninger, invender han; og når det er lyst, hjelper ikke fornem;
melsene stort til sådant; dessuten feiler ikke ytre iakttagelser helt i søvne;
en har da endel sansevirksomhet også når en sover. Det siste er riktig nok;
men den kjensgjerning finner plass også i den ovennevnte teori. Den første
invending hos Fröbes røber en merkelig opfatning av begrepet sanseløs’.
Den situasjon hans argument forutsetter, er ikke tilstede. I det stilleste
mørkerom er ikke sansningslivet slukket eller helt suspenderet. Man vil altid
se noe også der . . . nemlig grått; man vil også høre et og annet, såsant
man da er våken, slikt som åndedraget, blodets banking i øren og hode
o. s. fr.; og om Fröbes kan ha rett i, at fornemmelsene ikke hjelper stort til
inholdet i det man slutter, så blir den mulighet tilbake, at de har sitt å si
likevel; det kunde jo være, de influerer på wetoden en arbeider efter i med;
vitet; det kunde være. sanseaktiviteten arbeider med til å skape rette skikk
på slutningsvirksomheten. A avvise denne mulighet er ikke å gjendrive den3.
1 Om dette og idethele til fremstillingen nedenfor, se min avhandling i
«Psyke» 1914, Drømmen forklaret ut fra det bristende sansegrunlag, og samme
år i Zeitschr. f. Psychologie bd. 70, Der Traum.
2 I Lehrbuch der Psychologie bd. 2, 583.
3 Til læren om drømmen har Ed. Claparéde ydet et bidrag ved sin in;
stinktteori, Esquisse d une théorie biologique du sommeil, i Archives de
Psychologie 4, 1905. At en får sove, mener Cl. er en positiv ytelse av
sjelen, som i sin forholdsmåte er styret av loven om øieblikkets interesse.
Støttet på hans hypotese gir Julius Pikler i skriftet Sinnesphysiologische
Untersuchungen, Leipzig 1914, et motlegg mot den teori som blir hevdet
ovenfor. Søvn, sier Pikler, er ikke en lamming, den er ikke noe passivt
ved organismen. Saken er, at vi har et begjær efter å være våken, likesom
vi har et begjær efter å spise og drikke; men dette begjær har bare en viss
makt, det kan ikke holde en oppe uten stans; og så kommer søvnen. Det
er galt å gjøre sanseintrykkene til vekkere. Fornemmelsen kommer ikke av at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
