Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
gråter sig våken, og en blir glad over at det hele bare var
drøm. — Selvopholdsdriften reagerer sterkt. Det er sig selv
en er optatt av. I drømme har en ikke meget hjerte for andre.
Dette er jo ofte så også i de våknes verden. For drømmens
rike er det et stående trekk. Overhode vil alt det som heter
medmennesker, deres sjelsliv og uttryksbevegelser bli enset i
drømme bare innenfor bestemte grenser. De andre kan ha sine
roller i en foregang som man drømmer om og på den måten
bli årsaker til stemninger og følelser som går på en selv. Det
er det hele. Man plages ikke av medføling eller medlidenhet
isøvne. Forsåvidt er Nietzsches filosofi en drømmefilosofi.
Så meget friere spil har ens egne intime følelser. Den måte
sjelen tilelter og utformer emnene på, drevet av disse indre
rørelser, viser oss et av de eiendommeligste trekk ved drøm*
men. Her blir det tale om det en kunde kalle for den tendens=
iøse eller intensjonale og den avslørende eller symboliserende
drøm. I vår tid er, især efter at Freud har arbeidet med pro*
blemet, meget kommet i lyset om denne side av drømmelivet.
Særskilt opmerksomhet fortjenerden tendensiøse eller intensjon
naie drøm. I drømmen er det råd for sjelen med å forfølge
et mål. For det første kan individet være opsatt på å ville
holde på søvnen, å ikke bli vekket. Dette kan gjøre drømmen
til et hjelpemiddel; den kan spille en viss rolle som vokter
for søvnen; man nytter de påkommende irritasjoner således at
de ikke volder at søvnen brytes. Men i massen av det en sysler
med i sin drømmetenkning forekommer stadig sådanne emner
som røber, at sjelen har videre specielle tendenser og forfølger
skjulte mål for egen regning. Disse emner blir opklædt på et
eget vis; tanken får en egen fasong på disse inhold som hales
frem av undermedvitet. De egne foreteelser som det her hen*
spilles på finner sitt uttrykk i det man har kalt den symbolise*
rende drøm. Drømmen blir avslørende-
Om dette punkt skal her sies noen ord til opklaring. Som
ordet symboliserende sier, går tenkningen under dette arbeid
ikke altid den bene veien. De psykologiske røtter til forestil*
lingene må en da ikke søke i den umiddelbare mening hos de
drømte begreper. Det stikker noe bak. Når det vanker sym*
bolik, så har viljen et ærend å gå, og der viljen er på ferde
spiller følelsen inn. Det er også tilfelle her. Det symboli*
serende drømmeliv er uttrykk for følelser og viljerørsler — bare
så at disse kommer forklædt. Dette med symbolkarakteren
hos drømmen har været sterkt fremhevet av Freud og hans
skole. I sjelslivets skjul gjemmer sig hos hvert menneske flokker
med tilskyndinger og tanker, med stor makt over ens hug.
Freudianene kaller dem psykiske komplekser og viser til, at de
blir trengt og trykket tilside i sjelen, gravet ned i sinnet og
får ikke gi sig luft: den såkalte Verdrängung. Ofte kan man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
