Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm - 13de tillegg. Om søvntilstanden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
241
Forøvrig skal en ting medgis: At den normale sansevirksomhet hører
op, det er mere vilkår for at søvnen skal komme, enn det oplyser hvorfor
organismen synker ned i søvntilstanden. Det fysiologiske grunlag for søvnen
er i virkeligheten ennu ikke på det rene. Det er vel noe som skjer i hjernen,
og henger sammen med dens tilfang av blod. Ut fra tilstanden i dette
centralorgan må de symtomer forståes som inleder søvprocessen: Muskeh
spenningen slakker, opmerksomheten synker meget lavt. Tilsist «tar søvnen
en fangen» l.
Under søvnen kommer drømmeri; især når en sover lett.
I drømme er tankene på ferde. Det spil som nu blir til i
medvitet, har helt annen skikk på sig enn når en er våken.
På samme tid er det likheter mellem de to tilstander i sjelen —
drømmetilstanden og våkentilstanden. De sjelelige vilkår for
drømmemedvitet er egne. En kan særlig nevne to grunvilkår.
I våkentilstanden er sjelen under et visst press fra sansningens
side. Dette press er borte når en drømmer. På en måte ar*
beider sjelen derfor mere fritt og kan følge et bestemt spor,
uten å bli uroet. På den andre siden faller i drømme noen
støtter bort som den våkne eier. Det volder at tankene blir
mere fattig i inhold, fremforalt mere rotet. Begge deler vil
man sansynlig kunne forklare ut fra samme kjensgjerning, nem*
lig denne: Vårt sariseliv har i de to tilfeller så helt forskjellige
vilkår.
Først skal det slåes fast, at sjelslivet under søvn har en viss
gunststilling. En blir i drømme ikke således avbrutt av skif*
tende intrykk. Når en er våken, kan det ene intrykket rent
døives av et neste som kommer, eller det blir ihvertfald skubbet
tilside og får ikke tone ut uforstyrret. I drømme derimot skjer
dette ikke; en kan med al sin hu fordype sig i emnet. Det
er bl. a. dette som gjør oss drømmebilledene så kjære. Av det
hele tilvære er ikke annet igjen enn det specielle drømmeemne.
Slik er det med sansningsbilleder og tanker, og slik er det med
følelser. Hvor dypt kan en ikke i søvne skakes op av sine
følelser! En kan bli meget mere rystet av noe drømt enn en
vilde bli av noe tilsvarende, oplevd i våkentilstanden. Hjertet
svulmer av glede, eller en blir pint av onde forestillinger; en
kan synke som i en avgrunn av sorg og gru, det hender at en
man tilpasser sig til påvirkningen o. s. fr. — Det synes imidlertid underlig
å la begjæret efter å være våken forklare den tilstand som jo, for å bli be*
gjæret, må være der i forveien. Pikler viser til spising og drikking. Men
å spise og drikke er ikke noen tilstand. Sult og tørst er tilstander, men de
finner ikke noen forklaring i begjæret efter mat og drikke. De ytrer sig i
dette begjær.
1 Det karakteristiske ved tilstanden ligger efter vanlig opfatning just i,
at medvitet blir så helt avlesset for sin byrde. Dagens travelhet, livets
nød, tankens uro flyr fra en. Man får ro. Lægen som dikteren priser
av den grunn søvnen. At søvnen er dødens bror skulde trøste en for døden.
At denne ro ikke er absolut, at individet i drømme kan opta en rett livlig
sjelelig aktivitet er det neste en lærer.
16 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
