Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
Det er ikke lett å holde på det en har drømt om natten,
så en siden kan gjøre rede for inholdet; men med øving kan
det lykkes en, og da blir drømmen et speil tor mang en side
av ens sjel. I de ønsker én får opfyllt, i den sorg og skrekk
en oplever i drømmetilstanden røber sjelen iblandt, hvad som
rører sig på bunnen hos en, hvad man higer efter, tar sig nær
av, er urolig for. Lidenskap, som har været dempet, selv*
anklager for en ting en har gjort eller latt være, gru for truende
muligheter — sådant frir sig ut og løfter sig op av drømme*
sjelen, som bobler op av bunnen på et dypt vann l. — Et sær*
eget trekk ved de følelsesfuld drømmeemner er dette: Dersom
man har oplevd samme eller lignende ting oftere, så vil man i
drømme gjerne holde sig til det første tilfelle i rekken: regelen
om det første iritryks overvekt. En mann kan ha passeret mange
prøver; drømmer han om noen, så blir det gjerne den første
alvorlige eksamen han har været op til. Det rare er, at han
gjerne vil drømme, det går galt nettop i de fag det gikk ham
best i. Fenomenet må vel forklares ut fra ærekjærheten;
hans følelser sviver mest just om det faget. — Det er, som man
ser, ikke lett å skjule sig for sig selv i sine søvntanker. I drømme
er en tro mot sig selv. Her er stedet til å tale om det som er
blitt kalt drømmespådommer, sandrømmer. Med dette ord
mener man jo helst noe annet enn denne tankenes ufrivillige
selvspeiling. Men det man sikter til, når man sier at drømmen
er sanspådd, vil måtte tydes i den her nevnte retning. Det
dreier sig om ting som timedes en i det våkne liv om dagen,
men som en i oplevingens stund ikke la så meget lag på, som
en vilde gjort under andre forhold. Tilfeller av denne art kan
gjøre, at man så å si føler sig fremmed overfor sitt eget jeg.
som han fra et reiseeventyr hadde fatt en dårlig mening om. Med forsett
la han bånd på sig og skydde å komme inn på det emne. Natten efter
drømte han, han var i Neapel, og her brøt uhyggen løs. Han hadde
utrolig møie med å berge sitt følge og sig selv bort fra de mystiske smug og
fra de skumle eksistenser som i drømme kringsatte ham fra alle kanter. Et
motiv som var blitt trykket i bakgrunnen efter den Freudske opskrift om
den indre censur, banet sig altså vei i drømme.
1 Et stort rom i drømmepsykologien intar de såkalte angstdrømmer.
Man har gjort et eller annet galt, og blir forfulgt; det gjelder å fly unna.
Men nettop det vil ikke lykkes. Her er det sansynlig skrekk, skamm og
uhjelpsomhet fra barneårene som spøker igjen. — En mann drømte støtt, at
han måtte strekke sig for å nå op til skuldren på den eldre bror sin. Sam=
tidig visste han i søvne med sig selv, at han i virkeligheten raget op over
broren. Forklaringen fant han ved å minnes sig selv fra opveksten. Lenge
hadde han været stuttvoksen og sørget i guttedagene over at han tegnet til
ikke å få ordentlig mannemål, slik som storebror. På lignende måte synes
plagsom angst fra skoleårene å finne vei op til drømmemedvitet lenge efter.
Sante de Sanctis går for langt, når han avviser dette punkt i Freuds lære,
selv om han vel har rett i den opfatning at materialet for drømmene i langt
større grad enda skriver sig fra de individuelle livserfaringer i sin rene almin=
delighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
