Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248
eller man faller i det tomme rom. Stammer påvirkningene fra
hold utenom ens eget legeme, så er de uten sitt vanlige følge
av ledsagende momenter og vekker derfor de snurrigste intrykk.
Nattevinden får vinduet til å smelle i. Lyden blir til et pistol*
smell fra røvere som bryter inn o. s. fr.
På den måten kan sanseintrykk bli omtydet, så de ikke er
til å kjenne igjen. Man har de utroligste eksempler på trans«
formasjoner. Stundom blir en sansefornemmelse myntet ut i
rent abstrakt retning \
Tilfeller av noendels lignende art er dog på en måte kjent
for oss i det våkne liv, nemlig som såkalte illusjoner. IIlu*
soriske intrykk er et ord som kan passe på drømmesansningen.
Pirringen ter sig ikke i full form for sjelen, og resulterer ikke
i en objektiv sansedom. Man merker noe, men skaper det for
det meste om på mange vis. — Dette forstyrrer en så meget
mindre, som det høver godt sammen med grunnarten i al drøm.
Om dette punkt er å si, at man ikke fantaserer på måfå. En
tøler det ikke som om en lager noe sammen for tanken efter
behag. Det en producerer i medvitet blir tatt for alvor. På
den andre siden vil lett liste sig inn et moment av usikkerhet,
lignende på den, man i våken tilstand stundom har ved illu*
sjonsoplevinger. Man har som en dump følelse av, ikke å ha
tor sig det virkelige tilvære i dets vanlige form2. Det på*
fallende er, at man ikke kan ryste drømmeforestillingen av sig,
og på samme tid slår sig tiltåls med etslags halv*virkelighet
satt i system. Store deler av drømmeinholdet er for den drøm*
mende ikke real opleving, men bevisst representativt3.
1 Et eksempel: En mann visste at det forestod nye skattepålegg; han
ventet sig derfor nye «tyngsler». En natt drømte han, at han fikk dem å
føie på eftertrykkelig sett, nemlig som en klemming over 3—4 fingrer på
høire hånd; tydelig merket han, at fingrene satt urokkelig fast, som mellem
to hårde plater av tre eller lignende. Han vrikket på hånden, til han fikk
en eller to fingrer fri; det gjorde vondt. Følelsen av pine tillikemed den
voksende rådvilhet over, hvorledes han skulde komme løs av denne skatte*
klemme, drev ham — som det ofte pleier skje — ut av søvntilstanden, og
han våknet i stor affekt. Han fant at han hadde foldet hendene i hinannen
under hodet, og at de på høire hånd var blitt noe øm av klemmingen. Det
var dog ingen sammenligning med den pine han følte i drømme. Altså en
sanseirritasjon som blev tydet langt ut av leiden for den normale våkne opfatning.
2 Stundom, f. eks. i drømmesamvær med avdøde, kan drømmen, med
motsigelsen mellem det en ser for sig, og det en vet, nemlig at den avdøde
er vandret bort, føre til sterk indre splid i sinnet.
3 Et eksempel fra en drøm. som vedkommende nedskrev straks han
våknet. Han så i drømme en liten opdyrket flekk etsteds; den kunde vel
være s/4 å 1 meter i tvermål. Hvad den skulde tjene til, hadde han straks
greie på. Den skulde brukes til potetesaker til underhold for en bestemt
person (M. M.) et års tid tilende. Motivet til drømmen var klart. Det var
i krigsårene, og hele arrangementet sluttet sig til en samtale om rasjonering
dagen i forveien. Men det underlige som slo drømmeren straks han våknet
var: At størrelsen på åkeren ikke hadde tyktes ham det grand urimelig,
mens han drømte. Tvertom saken tyktes ham da helt i orden i det punkt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
