Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
249’
Et tankeliv som er desorganiseret på denne måte, vilde man
på forhånd være tilbøielig til å stemple som ulogisk. Men man
er neppe forsåvidt på rett spor. Ulogisk vilde det være, der*
som det var selvmotsigende ting i drømmebilledet som sådant,
dersom med andre ord billedet, slik som det står for tanken
mens en drømmer, motsa sig selv. Men det er ikke tilfelle.
Saken vil henge sammen på efternevnte måte: Man beveger sig
særlig i forestillete synsbilleder. De kan være klare og intren*
gende, men deler dog vilkår med synsforestillingene idethele,
ikke med synsfornemmelsene. En egenhet ved våre synsfore*
stillinger er imidlertid deres ringe størrelse. De er miniatyr*
billeder med bare representative egenskaper. En båt man fore*
stiller sig, kan vel for ens indre syn være 4—5 cm. lang. Hele
drømmeoplevingen er karakteriseret av, at den drømmende nok
har et slags tro på å være med på noe virkelig, men slik at
han på samme tid føler sig bundet. Alt er transformeret til
særegne forhold og mål. Dette har en selv under drømme*
processen teften av. De reducerte mål og utstrekninger generer
derfor ikke \ Hvorfor reagerer ikke tanken mot en så radikal
omformning *av virkelighetens verdier? Fordi sansningen slår
klikk, og fordi man ikke kan holde sig til noe fast billede av
egen person og de dermed givne mål og dimensjoner.
Fra sansepåvirkningene og deres rolle for den drømmende
fører problemet tanken videre til det, sjelen beholder som efter*
virkninger av sanseintrykk, med andre ord det blir tale om
sanseforestillingene og den rolle som tilfaller dem i drømme*
psykologien.
Rent almindelig er da for det første om det punkt å si, at
det rår en sterk trang til å la drømmetankene ta former av
sansebilleder. I sammenheng med dette står også den kjens*
gjerning, at sansehukommelsen gjør sig levende gjeldende; i den
grad, at kan man ikke få frem det sansebillede som skal til,
så går hele tankegangen istå. Selv tankeinhold som er heltop
abstrakt blir transformeret i sansningens form 2.
Drømmer i skiftende former viser, hvorledes den sovende
står under sterkt press av sansehukommelsen. Der drømmer
en, at han faller. Det må da komme en følelse av støt og
1 Således drømmer man, at man smutter gjennem en dørsprekk, kryper
gjennem et ørlite hul (sammenlign eventyret Fanden i nøtten).
2 En mann drømte, han hadde noe å kritisere hos en forfatter. Dette
tok i drømme den form hos ham, at han fikk det travelt med å rive ned
noen mursten i en bygning som hin forfatter hadde ført op. Sten for sten
rev han ned, så det blev huller her og der. Like travelt hadde den andre
det med å stoppe disse hullene til igjen. Ved selviakttagelse fant den drøms
mende senere hos sig, at i bakgrunnen av hans tankeliv hvilte en svak fore*
stilling om, at med å kritisere mente han noe sådant som å ta bort i en byg*
ning slike stener som ikke passer. Sammenlign også den tidligere refererte
drøm om skattetyngslen, som føltes som en klemme om hånden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
