Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
251’
få en lyd frem, til å tale, skrike eller synge; drømmetilstanden
kan bli sprengt av det, og man våkner, ofte med en pinlig
følelse av å med vold å ha brutt ut av en given tankerekke \
Helt annerledes enn med hørselen står det i denne sak med
synet. I drømme er det fremforalt synsbilleder en tumler med.
Man regner at optil 90 procent av alle forestillinger i drømme
er visuelle. Det er endel egenheter ved disse drømte syns*
billeder. De står noe løst hensatt i rommet og er meget ulike
klare, men har tydelige, om enn lite varige omriss. Farvene blir
gjerne reduceret på grå. Tydelige billeder og grå skygger støter
op til hinannen, og de enkelte partier av skueplassen ligger
skiftevis i halvmørke. Noen større dybde har drømmerommet
ikke; perspektivet når ikke sådanne mål som de «våkne» bil*
leder kan ha. — En hovedforskjel setter her inn. Som våken
utfører den seende støtt slike bevegelser, at billedgjenstandene
kommer i nye vinkelstillinger. Han rører på sine øine, sitt
hode; eller han tar med hele legemet en ny stilling. Dermed
kommer synsbilledene til å skifte på mange måter. Men i
drømme går det ikke slik for sig. Mens en sover, lager et
tenkt synsrom sig til, som er helt annerledes stelt. Det er uten
noe forhold til de nevnte optiske variabler. Og det merkes.
Den såkalte subjektive parallakse faller helt bort. Den be*
vegelse som man drømmer om, er av den passive typen. Den
skjer med tingene, har ikke noe å gjøre med den subjektive
aktivitet.
En kjensgjerning torde stå i sammenheng med dette: I
drømmen beskriver bevegelsen gjennemgående større vinkler og
har betydelige dimensjoner. Den langsomme bevegelse, den
sakte, lille forandring hører ikke hjemme i drømme. Skal noe
forandres med en enkelhet, så blir omgivelsene dratt inn med.
Det optiske helhetsbillede skifter brått. En nøies ikke med en
liten omordning innenfor den givne ramme. Med hette henger
noe annet sammen, som er avgjørende for hele drømmelivet.
En av de støtter for medvitet som særlig rugges i drømme er
opfatningen av jeget som en sansegiven virkelighet. At man
oplever et sanselig intrykk av sitt legeme og av det som skjer
med det, har meget å si for jeg*medvitet, noe særlig Mach har
vakt opmerksomheten for. Hvad er «jeget» for mitt ordinære
medvit? En ser sanselig med sitt ytre øie deler av sitt legeme,
slik som en sitter eller står. Eller en gjør en bevegelse; det
1 Personlig har jeg følt noen tvil om det ovenfor utviklete standpunkt
er rett, efter en drøm jeg har hatt. Den gikk ut på, at et ur var fait ned
av natbordet. Min frykt for at det skulde være gått istå, svant efter at jeg
hadde lyttet til det og hørt, det tikket. Det er imidlertid uvisst, om ikke
lydforestillingen i drømme var en transformasjon av et sanseintrykk. Puls;
slaget i hode kan være blitt hørlig under den spente instilling på å lytte til
mulig lyd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
