Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6te del. Specielle faktorer og vilkår ved åndslivets opbygning - 4de kap. Syke, svekkete og abnorme sjelstilstander - b. Søvn og drøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
252’
vekker en fornemmelse, og den volder at man får etslags kjenning
av egen person, især dersom en på samme tid ser den bevegelse
en gjør. For imidlertid å få en bevegelse til hjelper det, at
sansningslivet er aktivt iforveien på den ene eller andre måten;
at man har syns*, berørings*, spennings* og kinestetiske for*
nemmelser. Men når en drømmer, har en ikke de sansebilleder
det her er tale om, fremforalt ikke noe sanselig synsbillede av
sin egen person. Dette er et meget viktig tap. Her ligger
kanskje nøklen til noe av de merkeligste og mest plagsomme
foreteelser i drømmelivet, nemlig forhindringsdrømmene. Man
føler det isøvne, som er det ingen råd med å komme av flekken.
Eller det går fortvilet sent. Toget går, dampskibet legger til;
men en kan ikke gjøre sig ferdig, en rekker ikke frem itide.
Tusen hindringer tårner sig op. Alt annet og alle andre kan
komme ivei. Bare en selv er tviholdt i alskens vanskeligheter.
Det synes være en lov i drømmelivet at jo mer man setter inn
på å nå et mål i tide, desto mere tregt går det, desto mindre
lykkes bevegelsen. Forklaringen er antydet i det som blev sagt
ovenfor. For å få hjulene igang skal et visst puff til. Og det
saknes her. Det kommer ingen tilskyndinger fra sanselige syns*
billeder eller fra berøringer på ens legeme, på det legeme altså
som forandringen i rommet skal skje med, og som man i tanken
skal disponere over.
At ens jeg«medvit psykologisk kommer i en tilstand av op*
løsning har ytterligere følger. Et av de merkeligste trekk ved
drømmelivet er, hvorledes personligheten vimrer. Jeg som sub*
jekt og de andre som subjekter, blir kastet om hverandre hulter
til bulter. Ingen råd med å ha greie lenger på, hvem er hvem eller
hvem gjør hvad. Man er i drømme både her og der og strålemester
tillike. Der har man ærlig og redelig gjort noe; rett som det
er, så er man reduceret til et vitne til samme sak, som nu har
en annen til ophavsmann; eller en er blitt helt op en fremmed
person og sammenligner med undring det jeg som gjør eller
føier noe i øieblikket, med det vanlige jeg som en ennu har i
minne. Hele identitetsmedvitet går i vase for en. Med subjekt*
forestillingen skjer en total utglidning. — I linje med dette
ligger en annen foreteelse. Den drømmende kan på en rett
snodig måte bli gjenstand for en mystifikasjon. Han har iblandt
en vrangforestilling om den sanne kilde til det som blir tenkt
og talt under drømmens gang. Der er en sak fremme mel*
lem drømmeren og andre. Disse andre kan hive inn ord, så uventet
slående, at de stundom rent tar været fra en; vitser, pointerte
infall kan overraske drømmeren. Ikke et øieblik gjennemskuer
han sammenhengen: At han jo selv er far til alt som blir tenkt
og sagt. — Igjen en følge av, hvorledes jeg*medvitet er rokket
i sin naturlige grunvoll. Vår aktivitet i det våkne tilvær led*
sages normalt av et stille medvit om ens legemlig*sjelelige cen*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
