Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 1ste kap. Opfatning av likhet, gjenkjenning, sammenligning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
263’
veie av og si: Dette ledd, denne porsjon i det ene er det
samme som hint ledd, hin porsjon i det andre. Således f. eks.,
når vi sammenligner et portrett med den person som er avbildet.
Eller når vi konstaterer, at visse farvekvaliteter f. eks. gult og
orange står hinannen nær som synsintrykk. I musiken har vi
begge sorter av tilfelle.
Rettest vil det vel derfor være å holde likhetsvirkningen for
noe som kommer umiddelbart som en elementær sjelelig op*
leving, og som hviler på ånnen grunn enn en sammenregning
av identiske ledd Det intrykket: Her er noe lignende kan
melde sig i samme stund som en oplever noe. Det er sterkt
subjektivt. At det objektivt kan være mangt som samsvarer
er ikke nok til å skape en likhetsfornemmelse. Det har især
Mach vist ved eksempler fra romsansningens område. Geo*
metrisk kan to størrelser være lik, uten for det å ligne hin*
ånnen som synsbilleder. Likhet ved romstørrelser syner sig som
symmetril. Men med den kan det være på dobbelt vis. For*
mene kan ligge på samme måten til for medianplanen hos iakt*
tageren, eller symmetriplanen og medianplanen kan avvike fra
hinannen. I siste fall hjelper det lite, at to tegninger ledd for
ledd har samme proporsjoner. Den geometriske likhet er en
rent matematisk størrelse som man kan konstruere. Den hviler
på samsvar mellem linjene og likhet i vinklene. For at to ob*
jekter som synsbilleder skal ligne hinannen, kreves mer. Bil*
ledene må da ligge til på
en bestemt måte for iakt*
tageren, de må ha — som
det heter — riktig oriente*
ring. I hosstående figurer er
a b geometrisk kongruente,
hvad ikke er tilfelle med c d, men c d som synsbilleder har vel
så stor inbyrdes likhet som a b
Samme iakttagelse kan en gjøre på tidssansens område.
Opmerksomheten er en hovedfaktor i likhetssyntesen. Den
styrer her det meste. Til dagligdags skiller en støtt fra hinannen
mann og kvinne. Men til sine tider følger opmerksomheten et
annet skjema. Ombord på et fartøi f. eks. figurerer individer
1 K. Bühler har fortjenesten av ved nye eksperimenter (se Die Gestalt*
wahrnehmungen bd. I, 1913) å ha vist, hvorledes rytme* og proporsjonsfak;
toren spiller en fremstående rolle ved vår verdsetning av intervaller og i
romestetiken (særlig åpenbart ved sammenligning mellem rektangler. Terskel*
verdien ved sammenlignede rektangler ligger endog lavere enn ved sammen?
lignede linjelengder).
2 Hvad K. Bühler (Die Gestaltwahrnehmungen s. 46 ff.) anfører i sin
kritik over Machs tanker om romformene, ikke så meget gjendriver som sup*
pierer dem, særskilt ved det B. utvikler som nytt om det såkalte
proporsjons-moment.
Fig. 22.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
