Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 2net kap. Tenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
271’
gjenstand og den grunn som den står mot, både det enkelte
synsobjekt og figuren som det er ledd og del av, bade detaljen
og dens forhold til andre detaljer eller til helheten. At denne
evne til å opfatte komplekser merkbart kan briste for en når
en er trett, er bare et nytt tegn på, at vi her har å gjøre med
et normalt anlegg. I følelse av at en simpel summering av de
enkelte deler i medvitsinholdet ikke gir noe tilsvarende til det
tanken positivt arbeider med, har Kohler valgt betegnelsen
«Gestalten» for den slags sjelelige data.
Den egenhet ved sjelens arbeidsmetode som det her siktes
til ytrer sig på mange vis. Slående har Bühler i sin avhand*
Jing om Gestaltwahrnehmungen vist, at sjelen, straks den opfatter
to retlinjete strekninger, tar til å forme ut et proporsjonsintrykk,
som får plass i den levende opfatning like umiddelbart som
strekningsverdien selv. Samme proporsjonsfaktor er tilstede ved
utformingen av mangfoldige mere sammensatte sansebilleder \
For det foreliggende problem inneholder det her nevnte den
lærdom, at tankens arbeid ikke er en enkel skrittvis bevegelse
fra et givet datum til et neste, men snarere et utfolding av et
kompleksinhold, som på sett og vis er blitt forberedt før den
egentlige tankeoperasjon tok fatt. Et særskilt kapitel av disse
undersøkelser om bindemidlet mellem tankeleddene, slik som
de kjeder sig i hverandre, har været representeret i flittige studier
allerede fra eksperimentalpsykologiens første periode, da Wundt
tok til å utvide grensene for det granskningsområde som Fechner
hadde utpekt med sine psykofysiske målemetoder. Ved hjelp
av de såkalte reaksjonsforsøk søkte man ad eksperimentel vei
å få rede på hvad for forbindelser som hver gan g går lettest
for vedkommende individer, og som derfor synes ligge nærmest til
for de tenkende. På det såkalte tilropsord følger et svarord, og
nu legger man merke til, hvad som faller vedkommende inn som
sådant svarord. — Så mange hoder, så mange sinn. Hvad vei
tanken vil ta hos de forskjellige mennesker, synes det uråd på
forhånd å si noe om. Likevel er det her et visst slektskap,
som stundom kan te sig nokså merkelig. Marbe i Tyskland
har støttet sig på denne kjensgjerning for å drage frem i lyset
noen sider ved den såkalte tankelesning, og har treffende vist
til, at mange ting kan være med i spillet og virke mystificerende.
En kan se bort fra de utspekulerte tricks, de bedragerske knep
1 I sin grunn kom denne kjensgjerning tilsyne allerede ved de eksperis
menter som i årene 1903—07 blev gjort i Berlins psykol. institut over det
Ranschburgske fenomen. Det er dette grunforhold det skyldes, at de homo*
gene elementer i et billede blir vesentlig bedre gjengitt, når de er ordnet
sammen slik, at de opfattes i grupper, enn når de ikke styrkes ved noen
gjensidig tilordning i helhetsbilledet. Se Zeitschr. f. Psych. bd. 47 s. 92 flg.
Sammenlign A. Schulz, Untersuchungen iiber die Wirkung gleicher Reize
auf die Auffassung, Zeitschr. f. Psych. bd. 52, 1909.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
