Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 2net kap. Tenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
272’
som stundom er i bruk. Det gis virkningsfulle støttemidler av
ånnen art, mangeslags tegn som setter en på sporet. Kanskje
vet den person ikke om det, som gir tegnene, og heller ikke
den som bruker slike små vink, er altid klar over hvad metode
han følger. Intil en dag en psykolog gjennemskuer saken og
tar slike tegn med i regnestykket. Et mønstereksempel hadde
man ved avsløringen av hesten «Den kloke Hans».
Uhyre stor er den rolle, som suggestionen spiller. Ad de
mest skjulte veier kan sinnet komme til å bøies i en bestemt
retning, og man «blir satt på det». — Eller foreteelsene har
denne forklaring: Tankeleseren slutter sig til, hvad andre tenker.
Han holder sig da til det som er naturlig for ham selv, eller
til analogier som han nytter med sikker menneskekunskap. Han
er som regel en mester i den kunst å gisse. Det faktum blir
å føre op i regningen, at det gis merkelige likheter i det som
menneskene helst faller på 1. — Sier en til en ånnen: Nu skal
jeg nevne en farve; De skal tenke på en ånnen, straks De hører
den, så vil man — om man har en psykolog for sig — ofte
kunne være nokså stø på, hvad farve han vil komme til å tenke
på. Sier en rødt, så kan man vedde på at svaret vil lyde grønt.
Vårt menneskelige tilvær er fullt av inbyrdes lignende hendinger
og skjebnetreff. Intet under at sjelslivet går i samme faret,
der lignende vilkår bydes det. Religionenes historie, folkenes
skikker gir flust med beviser på det. Her kan minnes om pa*
ralellene i gudsidéen, i forløsningstanken; eller en kan tenke
på ynglingeinøvingen, de besynderlige påfund hos ymse folk,
å la de unge individer, når kjønsmodningen kommer, gjennemgå
alskens pinsler og prøver for å herde og trene dem til å bli
skikkede medlemmer av stammen2. Vi blir i vitenskapens og
kulturens historie overrasket av de merkeligste sammentreff. Ofte
1 Det skal f. eks velges et kort. Gjennemgående syner det sig, at esset
blir foretrukket; så kommer de høiere tall, dernest figurene, så de lavere tall.
De midterste tall kommer sist. Også det spiller en viss rolle, om et kort er
lagt tilhøire eller tilvenstre for tilskueren. — Ber man en hel hop mennesker
skrive ned et tall, så vil en på forhånd kunne si, hvad de fleste vil komme
til å velge, alt efter den rammen man har gitt opgaven. Skal velgerne holde
sig mellem 1 og 10, så blir det mest 5, 3 eller 7; skal det være mellem 21
og 30, 31 og 40 eller tilsvarende op i tierne, så blir overveiende tatt et tall
med 5 til slutziffer.
En undersøkning over det her omtalte talpsykologiske emne er blitt
offentliggjort av Schjelderup^Ebbe i «Psyke» 1913, hefte 1, på grunlag av
eksperimenter utført i Oslo med studenter: Om fellesskap i de tanker som
samme intrykk vekker hos de forskjellige; eksemplificeret på prøver med tall.
Merkelig er her påvisningen av, hvordan mengdestanken i det store og hele
blir influeret av den omstendighet, om utgangstallet er jamt eller odde, og
om talfantasien tar fatt ved høie eller låve tall.
Marbes dom, at efter 5 blir de andre tall sjeldnere, jo mere de fjerner
sig fra 5, fant jeg ikke stadfestet ved eksperimenter gjort i Oslo.
2 Se avsnittet: Die Jünglingsweihe i mitt skrift Macht und Pflicht 1901
S. 169 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
