Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
302’
opfattet, sammen. Og da blir kunstnersjelen det personlige
midtpunkt, som man må ty til for å finne nøklen til den psy*
kologiske gåte. Kunstneren finner sine emner i sådant som kan
vekke kunstnytelse hos menneskene, ihvertfall hos ett menneske,
ham selv. Til dette punkt kan man holde sig for å skjønne
de ulike kunstformer, hvorledes de er opstått. Enda de skjønne
kunster tar det estetiske emne op fra høist ulike sider, så møtes
de til enhet i de indre sjelelige bevegelser hos den skapende
kunstner; ofte er hos ham tilstede en lidende følelse overfor
emnet, før han kommer i full gan g med å løse opgaven; han
fornemmer en febrilsk uro \ Men under det hele ligger dulgt
en stille varmende giede. Intet kunstverk blir til, uten at
kunstneren har en nytelse ved det, islekt med nytelsen hos dem
det blir lagt frem for når det er ferdig.
Men hvad vekker da estetisk følelse hos en? Den tilfreds*
stilling man finner i kunsten synes i sjelen å ha en plass for
sig. Om evolusjonslæren, med sitt prinsip om striden for livet,
ellers kan gi nøklen til å forklare livsfenomenene, så kommer
den tilkort når det spørres om å gi uttømmende forklaring på
ophavet til kunsten \ Det er som om vår sjel hadde avgjemt
et visst anlegg for et luksus*tilvære, i stunder fridd for det
trettende strev for selvopholdet. Med engang synes vi opdage
i menneskets åndelige bygning en ny type styremakt over sinnet.
— Det gis somme mennesker, som i dette forhold ser grun*
sanheten i estetiken, og på den bygger sin teori om det skjønne:
Det skjønne har sitt mål i sig selv og er uten rot i det prak*
tiske liv med dets gjerninger, opgaver og interesser.
Det er blitt moderne å vise denne teori av; man kan ikke
godkjenne læren om en idealkunst in abstracto. Og sikkert
kommer den tilkort, spørs det om forklaringen på al kunst*
nytelse eller al estetisk produksjon. Men det er noe ved stand*
punktet likevel. En sterk abstraksjon utvirker, at det estetiske
emne skilles ut fra hvert rent praktisk og moralsk formål. Dette
er sanheten i ordet hos Kant om det «uinteresserte» ved kunst*
motivet. Ved visse former av kunst er det åpenbart, at den
menneskelige aktivitet ikke finner full forklaring ved at man
viser til selvopholdsdriften og til det som henger sammen med
dens formål. Man tar kanskje fatt på et arbeid for å mette et
1 Dette er en typisk sjelelig tilstand i forstadiet til al mere betydnings*
full aktivitet, men spenningstilstanden låner en speciel farve fra det este*
tiske emne.
2 Her som på de andre områder av sjelelivet ’har man søkt å nå til med
eksperimenter. Hvad de har lagt lys over er vesentlig hvor ulike anleggene
er hos de forskjellige individer. Man har også prøvd metoden med å fore*
legge de enkelte mennesker noen spørrelister. Tilsist fører ingen arbeids*
måte mere sikkert til målet enn å analysere de positive estetiske oplevinger
menneskene har og som de kan fornemme eller legge for dagen på ulike vis.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
