Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
303’
begjær, stille et behov; men mens det går på, kommer noe frem
som taler også til andre sider av følelseslivet enn dem som var
direkte interesseret i begjæret. Den tilfredsstilling man attrår,
klamrer sig ikke til selve materialet; en føler sig rent almindelig
tiltalt av produktet. Og denne side av saken vinner siden in*
teresse, øver tiltrekning på individene uten at nyttehensynet er
medvirkende til å skape stemningen. Man har tatt til med å
flette bånd fordi man trengte sådanne. Det resulterte i former
som kom igjen efter en bestemt regel. Med engang gir så dette
tilføre til at en bestemt smak vekkes: smaken for ornamentet,
for det dekorative. Under legemlig arbeid og øvelser har prak*
tiske nyttegrunner ført til, at man er falt inn i en rytme \
Dermed er sansen våknet for takt og fast metrum. Efter samme
prinsip har apparater for den musikalske kunst, slike som har*
pen og klaveret, utviklet sig av buen som våpen.
Det er derfor åpenbart, at den indre bevegelse, som den
estetiske nytelse hviler på, ikke helt enkelt lar sig avlede av
følelsen for nyttige verdier. I selve den artistiske drift, i det
estetiske begjær hviler et sjelelig naturanlegg som viser utover
det rent utilitariske. Opgaven blir å peke ut sådanne faktorer
som er produktiv under den her antydete nye synsvinkel. En
fremstående plass synes da å måtte tilkjennes det en kunde kalle
festbehovet, enda det må medgis, at begrepet ikke representerer
en elementær sjelelig størrelse, men er en avledet form av livs*
instinktet, som er orienteret i retning av gleden. Med feststem*
ning menes den triumferende følelse av å være optatt med slike
forestillinger og slik aktivitet, som ikke vanker til dagligdags,
ikke ligger ved alfarvei. Og den teori som blir hevdet her går
altså ut på, at det estetiske liv for en vesentlig del skyldes en
indre trang hos individet til å holde fest.
Ved al fest kan en ting bli slått fast som givet. Emnet man
lager fest på, er på forhånd utpekt av sjelen 2. Midlene til å
skape nytelse er kjent. Når man steller til fest, så holder man
sig til givne erfaringer, om hvorledes man skal få festgleden op.
Man kjenner en hel flokk lystoplevinger, hvilende på bestemte
intrykk, og føler sig drevet i sitt indre til å diske op med dem
igjen. Når tilfellet ikke byr dem frem av sig selv eller ved
andre mennesker, så må en ekstra gjerning til. Man skaper
1 Det viser sig bl. a. eksperimentelt, at ved utenadlæring volder det langt
mindre møie å inprente sig en rekke, dersom man gir leddene i den en ryt*
misk foim.
2 Lærerikt er det her å iaktta, at primitiv kunst hos forskjellige folk ut*
vikler sig over sådanne emner som man er optatt av i sin livsgjerning. Det
er knyttet en festlig følelse — en følelse av triumf — til det faktum å få bukt
med vanskelighetene som hefter ved et arbeidsemne, det tyskeren sikter til
med uttrykket: Die Tiicke des Objectes. Man konstaterer med entusiasme,
at ens strev er blitt kronet med hell, og at man endelig har «fått skikk på
tingen».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
