Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
305’
gav adspredelse, gav selskap for tanken \ Eksempler på dette
foreligger i oldtidens helleristinger. Funn fra slutningen av
istiden i Frankrike og Spania viser, at når huleboeren hvilte
efter det materielle dagens slit, så lystet det ham å smykke sitt
bosted med tegninger av dyr han hadde om sig 2. Platon maler
ut den salige lykke ved ender og gang å kjenne igjen de evige
billeder fra et tidligere tilvær. Så fantastisk hans teori er, inne*
holder den en treffende henvisning til det gledessvangre minne*
liv. Idethele står vi her overfor en dyp psykologisk lov: Minnet
om å ha hatt glede av somme oplevinger, somme billeder, for*
mer, bevegelser, livner op og krever å tone ut i festlige stunder.
Det egger fantasien til å ta emnet frem igjen. Resultatet er et
kunstverk med en originalitet, som snart er stor, snart ringe,
alt efter som individet evner å lage selvstendige associasjoner
over et givet emne.
Men med dette er bare ett grunmotiv nevnt. Til de mange
kunstarter svarer et visst mangfold i de psykologiske årsaker.
Enda kunstens ånd har et visst slektskap med erindringens
drømmeliv, så er det ingen fast lov, at den kunstneriske fantasi
har det mål å fly virkeligheten. Det er bare en fordom at
kunstverket altid efter sin idé skyr alt sådant som gjør sig praktisk.
Et nærmere eftersyn vil måtte avsanne en slik mening. Man
tenke på de former som smaken godtar, eller på somme verker
som skjønhetssansen åpenbarer sig i. Rett ofte kan man i dem
skimte idealer fra det praktiske liv med dets specielle formål.
Styrke, lys, varighet, håndterlighet, er verdier også innenfor
estetiken. Gleden over en nyttig ting drar sig ut over utnyt*
tingens stund. Man kan studere dette forhold på brukskunsten.
Kjensgjerningen kommer frem direkte eller symbolsk i den smak
som rår, når vi steller vårt hjem, og i den måte vi smykker
våre rom på. Overhode er i kunstens saga også det trekk
flettet inn, at bestemte former fikk prisen, fordi de harmonerte
godt med sådanne mål og svarte til sådan skikk på tingen som
menneskene følte sig tilpass ved. Så når nyttehensynet ikke
passer som prinsip til å forklare den kunstneriske aktivitet, så
vilde man omvendt gjøre feil i å nekte enhver rapport mellem
kunsten og de praktiske livstendenser. — Ikke lite lærer man i
1 Fechner loddet dypt, når han — om enn i en ånnen sammenheng enn
den her nevnte — pekte på den viktige rolle som tilfalt den associative faks
tor. Ikke bare det reale inhold ved en sak, men visse tanker, lokket frem
ved dette inhold, kan skape en estetisk virkning. Emner, som på det vis gir
adspredelse for sinnet, verdier for den estetisk stemte inbilningskraft kan
man finne på nærsagt alle hold, i naturen og hos levevesener, i menneskenes
mangeartede produkter eller i billeder kalt frem i sprogets og lydenes verden.
2 Det er idethele ikke mulig å opdage noe praktisk mål ved den
forhistoriske kunst. Alt er et slags lekende reproduksjon. Også «den geo*
metriske stil» med dens linjer og kurver representerer tillempninger av for*
billeder lånt fra naturen.
20 — Aall: Psykologi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
