Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7de del. Gruntrekk av åndslivets psykologi - 5te kap. Kunstens psykologi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
304’
med egen hånd sådant som kan vekke den begjærte stemning,
og frem kommer et kunstprodukt. Det dreier sig her om emner
med en viss elementær virkekraft over sinnet, ting som med*
fører lyst til enhver kant, ting som vekker behag både hos
dem som blir dem var og hos dem som lager dem til.
En stor del av kunstens liv er intet annet enn en festlig re*
produksjon eller tilstelling av gledessvangre intrykk. Festbehovet
melder sig, hvergang mennesket kommer utover dagligdagslivets
grunstemning. Det driver til, at man pynter sig og sine,
pryder kirker og forsamlingshus, åpner og slutter mangt arbeide
i skole og samfund med særegne arrangements. Man støter på
festbehovet hos dem som lever på stor fot og hos småkårsfolk
Det er tilstede som en idyll i barnets lekestue, og det skaffer
sig luft på merkedagene for den voksne. Bryllupsgildet, fødsels*
dagen, russefesten, 17de mai står under samme følelsestegn
Men også da lister festidéen sig ofte inn, når man lite ventet å
høre fra den. Et bevis på dette er de rester vi enda har av
det gamle gravøl. At festen også har fått fot her, tør finne sin
forklaring i at minnet har slik makt over sinnet. Minnet er
idethele et viktig element, når det spørres om ophavet til kunst*
nytelser3. Dette fører nye synspunkter inn i det årsaksproblem
som blir drøftet her. I minnet sliter en sig løs fra virkelig*
heten og dens nød. Man er ikke prisgitt øieblikket med dets
stående strid for livet og med den knugende byrde av opgaver
som hviler på en. Fantasien rører på sig og peker ut nye emner
for tanken. En kan med vilje la inbilningskraften spille op for
å få en motvekt mot alt kavet og slitet for dagen. Eller fanta*
sien kan gå på vandring for egen regning og av sig selv søke
bort til emner av den mere lette, lyse art. I slike stunder
melder sig gjerne minner om gilde ting, og lokkende billeder
vil svive om i hugen. Ophavet til et kunstnerisk infall kan
bentfrem være det, at man kom på et eller annet emne som
1 Se hos Alexander Kielland, Arbeidsfolk 13 kap., skildringen av hvor*
ledes det gikk for sig ved Anders Mo og Kristine Vatnemos bryllup. For
å gi festen fullt og fritt lop tar de ellers stilferdige og skikkelige mennesker,
med løsslupne fakter til å efterligne forbilleder de har lånt fra andre sociale
lag. Det er ikke vanskelig å øine det estetiske instinkt som arbeider i det
skjulte under de karikaturmessige optrinn.
2 Det er interessant å se, hvor sterkt menneskene av instinkt reagerer
på dette punkt. For somme vilde det å skulle stryke en tilvant festdag ut
av kalenderen, føles like brutalt som å spikre et vindu til, som vender ut
mot solens lys.
3 Tildels vil dette henge sammen med den formon i evighetsverdi som
minnebilledet har, sammenlignet med våre billeder av sanseobjekter i tiden.
Den blomstrende skjønhet fra idag vil blekne under ens øine efter som
dagene går. «Alt rinner.» Men intet nytt tilkommende neste intrykk av
noe som falmer, får legge sig skjemmende over det billede som har festet
sig i minnet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
