Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Brødre i Herren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50 Brødre i Herren
det kom aldri en til å gå alene. Da omstreiferen ved et slikt tilfelle
kom igjen efter et raskt ærend bortmed veggen kom den store
mann ut av hans spiltau, men det var vel ikke noe rart ved det,
for han sa ganske naturlig:
«Skulde du ha sett slik hestkar, jeg kjenner ikke min egen hest,
men går op på spiltauet til din!»
Begge var de meget stille og gudnådslige av sig og så med hellig
gru på all den ugudelighet som foregikk blandt de andre på bonde-
stuen som bante, huserte og drakk kjøpskål utover kvelden. De
gikk likesom og ventet på hvem av dem først vilde til å «bekjenne».
Endelig måtte den store til; han fant sig en krok, tok frem «Pil-
grims Harpe» og satt og rokket med hodet, som han nynnet; men
det kom ingen lyd; han vilde ikke vekke opsikt; han var nu i sitt
lønnkammer; men øinene skjøt ofte forbi boken, streifet hans bro-
der og endte ved bordet hvor tre bønder og en byfant satt og spilte
«plukk». Så syntes også omstreiferen han måtte til, drog hen i
den neste krok, tok noe op av lommen som lignet en gammel notis-
bok og nynnet ganske sakte, mens han av og til trakk været bak-
lengs gjennem nesen så det hørtes som han var beveget. Så gikk
de til sengs i broderlig endrektighet.
Tidlig om morgenen var omstreiferen ute, og da den annen straks
kom efter holdt omstreiferen på å føle hans hest på forbenene; i
det samme han blev ham var hadde han det imidlertid travelt med
grimen og ropte:
«Skulde du ha sett slikt, det var riktig godt jeg kom! Gampen
din hadde fått foten op i grimen. Du har bundet den med for lang
grime.»
«Den har ikke skadd sig vel?»
«Nei, det var ikke farlig, jeg kom så straks, men ellers så —»
«Takk, broder, at du er så årvåken!»
Han gav høi og la merke til at tatermerren ennu stod med den
tomme havreposen på. Så gikk de inn og holdt sin morgenbønn,
spiste så sammen av den store manns skreppe og foldet hendene
lenge efter maten, meget lenge; det var som ingen vilde være den
første til å ta dem fra hinannen. Da de endelig var ferdige, sa om-
streiferen:
«Ja, så får vi vel i Guds navn ut på markedet og gjøre forret-
ninger da.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
