Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortellinger (1991) - Jon og Jehans på fisketur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jon og Jehans på fisketur 83
Da var det heller ikke lenge før Jon tøflet opover til Toppom.
Bekkesusen strømmet inn på ham fra alle kanter.
Regnet silte jevnt og varmt.
Nei, for et fiskevær!
Alle Jehans” fortellinger om storartet fiskebitt den og den gang
randt ham i hu — han gjennemlevde på forhånd hele fisketurens
spenning og hell —: dæken også at fiskeskrukken hans var så liten
— ja, ja, han fikk bære på kippe!
Da gamlen en stund efter så op, så han Jon og Jehans komme
nedover bakkene. De hadde hver sin lange, hvite fiskestang som
de bar i hånden således at toppene viftet ned i marken langt bak
dem, hver gang de med bjuktende knær satte foten i bakken. Jon
prøvde også å gå som voksen med lange steg, så de lignet hinannen
påfallende de to, bare at Jon var mindre.
Jehans hadde en rundtrøie på som var fremkommet ved at fla-
kene var klippet av en spelvest. Den var så værslitt at den var brun,
og midt mellem akslene hadde den en stor sort bot. Inne i bryst-
lommen var den så stoppet med vadspjeld og andre fiskeredskaper
at den dannet en stor pose. På hodet hadde Jehans en lue med
stor skygge som var skjøvet langt bak i nakken. Midt bak hang
en brynkopp til å ha mark i og dasket ham i baken for hvert skritt,
og i et tau over skulderen hang en stor fiskeskrukke.
«Er det uværsfugler som er ute og går?» sa gamlen. Han var
blitt i godt lune ved å se at Jon var bare et eneste smil fra det ene
øre til det andre.
«Ja, den karen er ikke grei, han,» sa Jehans og pekte på Jon;
«jeg kom til å love ham å være med på fiske engang, og nu er det
ikke bønn for annet.»
«Å nei, du kunde vel ikke ha stunder til slikt du nu,» fortsatte
gamlen litt drillende.
«Nei, visst om jeg hadde, men jeg slapp ham slett ikke.»
Jon stod med gapende munn; han forstod ikke dette, for Jehans
hadde vært villig på første ordet.
«Men det kunde nu vel være artig for dig som har vært slik stor-
fisker å prøve fisken engang igjen også.»
«Å ja, men den blir borte fisken også. Det var annet fiskebitt
i gamle dager, når en kunde gå ut en dag og komme hjem med et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
