- Project Runeberg -  Samlede verker / I /
118

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - På hålken

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

PÅ HÄLKEN

Ola Nordlien stod ved huggestabben og hakket kvist.

Alt som det led hugget han uvornere til, traff rett som det var
kanten av kvisten så øksen skjente ut, følte den på eggen og hugget
til igjen så kvistenden spratt høit i været, og øksen for langt ned
i huggestabben. Han rev den ut, sparket unda noe småkvist og
klemte på verre enn før. Det var tydelig at han stod og eglet sig
selv sint.

Alt i ett så han opefter skogsveien.

Det var senhøstes; en sneklatt var alt falt. Men så var det kom-
met en lindværsdag, og det hele var blitt til bare hålke. Opover
begge dalsider på åker og eng og efter bekkefar lå hålken som
hårde, stålblanke striper som skiftet farve med himmelen; mellem
stripene stakk bare, gule rabber frem.

Like i syd, hvor dalsidene likesom møttes, var himmelen matt
rødlig efter solnedgangen, lenger nordpå var den kold og høstblå.

Rett op over skogen kom månen, umåtelig lang og spiss. Den
kunde skimtes nede mellem grantoppene mot himmelen, — den
høieste grantopp skar den over på midten.

Ola så igjen opover og blev den var. Han stanset et øieblikk i
harme likesom for å si noe til den, men det blev det ikke noe av,
og hans øine gled igjen opover skogsveien så langt til den blev
borte inne i mørket mellem de lave grantrær.

Den elendige guttjafsen —! måtte vel ha vunnet å være nede igjen
med kvistlasset nu —! Nei, når en ikke er med selv på hver evige
plett, så bær det åt!

Han hugget til igjen, så øksens rappe smell gneldret mellem hus-
veggene.

Et ansikt kom til syne på kjøkkenvinduet, så også opover skogs-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:33:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/1/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free