- Project Runeberg -  Samlede verker / I /
179

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Den synd som ikke blir tilgitt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEN SYND SOM IKKE BLIR TILGITT

Det var blikkende stilt i stuen — bare den søvnige, surrende
lyd av fluer som i solskinnet krabbet opover de små, grønne ruter
og deiste ned igjen på halvveien, og skarp krassing av en mus borti
peisroen.

Det hadde nok vært stilt lenge: Det var intet støv å se i sol-
stripen som falt på skrå inn på gulvet, det hadde alt sammen lagt
sig i et tynt lag over det blåblomstrede skap og på kanten av bord-
skiven som var slått opmed veggen, og på rokken med den halv-
fylte snelle som stod og spriket oppi sengen ovenpå skinnfelden
som snudde hårene op.

Det var ryddet og ordnet. På den store firkantete malmovnen med
BØV over ovnsdøren og fantasibukkehoder på sidene stod kaffe-
kjelen, sotet og velbrukt ved siden av grøtgryten. Fremi peisen
var asken sopt vel sammen i den innerste kroken, og der — med
alle fire ben rettet fra sig og trynet boret langt inn i asken, lå en
ørliten kopgris og sov. Med en stakklinning var den bundet til
peissiøtten og hadde så meget råderum at den kunde nå ut på
kjellerlemmen på gulvet og bort til melkeøsen som stod ved peis-
muren med en melkeskvett i; den hadde den også besøkt, det kunde
en se både på tryne og ben. Den lå aldeles stille, bare med en-
kelte små rykninger i det fine, rødlige skinn, når en flue streifet
den. Den sov, det var jo så stille.

Dristig av stillheten kom en stor mus frem fra peisroen og snuste
sig i store kroker langsomt frem over gulvet, speidet, løp op over
soplimen og frem på peisrammen, speidet igjen og dristet sig så
op på kanten av øsen. Der blev den sittende med halen hengende
langt utenfor og vippet op og ned, det var vanskelig å holde
balansen. Så skulde den snu oppe på kanten for å komme frem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:33:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/1/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free