Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Den synd som ikke blir tilgitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180 Den synd som ikke blir tilgitt
til skaftet — klask — mistet den fotfestet og deiste i så melken
skvatt. En dråpe skvatt bort på grisen. Den kom hurtig på knærne,
fant trynet frem av asken og rystet sig, — musen lusket fort bort-
under skapet og drog en lang melkestripe efter sig med halen.
Grisen lyttet: Det puslet noe ved døren. En barkvist som hadde
tjent som lås blev tatt ut, klinken blev varlig løftet, døren åpnet,
og grisen spratt helt ut på kjellerlemmen da den så det var mat-
moren sin.
En bred solstrøm skjøt inn over gulvet, helt op i peisen, og den
blev liggende for døren blev stående på vid vegg. En sakte summing
av tusen insekter seg inn, og som viftet inn av denne summing kom
svake strømmer av tusenbladet duft, ubestemmelig i alt undtatt
hegg og vill timian. Og ut gjennem døren i den lille firkant av
verden som dørkarmen avskar, så en lengst borte et stykke lyseblå
himmel, så — nærmere — en haug, grønnbrun av blåbærlynget
med topphakkede, hvitstammede bjørker — og nærmest — en
grønn, blomsterdrysset eng som svalene gled lavt henover.
Hun som kom inn var en gammel kvinne i sort stakk med gam-
meldags rynket liv som gikk ned i spiss foran. I brystet var det
knappet op, så de to hvite snipper av halstørklæet stakk ut. På
hodet hadde hun et mørkt silkebastes nakketørklæ som var skjøvet
så langt tilbake at det tynne grå hår som stakk frem under kappen
kom til syne. I hånden bar hun salmebok og ovenpå den et vel
sammenfoldet, hvitt lommetørklæ.
Hun kom et par skritt inn på gulvet og blev stående i tanker,
la ikke engang merke til grisen som slet i båndet og skrek. Me-
kanisk gjorde hun med lommetørklædet et drag over den svette,
rynkede panne og den tett sammensnerpede munn. Slik blev hun
stående litt; så var det som hun tok sig sammen, gikk bort, trakk
op en skatollskuff og la lommetørklæet nedi, snudde og var i ferd
med å legge salmeboken på hyllen, men tok sig likesom i det og
la den på bordet. Derpå gikk hun, fremdeles i tanker, hen, lukket
døren og blev igjen stående litt. Så strøk hun sig over øinene som
for å jage noe vekk, tok rask det silkebasts nakketørklæ av, foldet
det sammen, strøk det glatt og la det ned i skuffen. Derpå tok hun
livet av, hengte det på en knagg og tok vadmelstrøien på.
Atter blev hun stående og våknet først ved at grisen skrek og
rusket henne i stakken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
