Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Svipop til Venåsen (1892) - Simen Venåsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Simen Venåsen 209
så fikk han arbeide nok, men det blev nesten ingenting av med
ham; han hadde ingen greie på å få arbeidet fra sig. Det lignet
nu ikke noe heller, slik som han bar sig ad, syntes folk; han gjorde
lest til hver eneste fot, og var det noen som hadde rare, ilkede føt-
ter, kunde han sitte hele dagen og spikke lest og studere på en
gammel sko. Engang fikk han da også en sko midt i hodet, da han
til Ragnhild Bråten som hadde overlag stygge ilkede føtter, sydde
en ny sko slik som om den hadde vært brukt lenge og tatt form
efter foten. Og snakke alvorlig med ham, det var det nu ingen som
kunde få til. Det var blitt skikk og bruk bortgjennem gårdene å
sitte oppe på kammerset hos Simen om kveldene og forsøke å drive
ap med ham. Det kunde treffes det blev morsomt, for somme tider
sa han noe rart til svar, noe de ikke var sikker på om det var inn-
fult eller dumt; de fleste trodde det siste.
Men så en vinter spurtes det at han var begynt å løpe til jentene.
Da syntes de nu de fikk aldeles på det rene at han var en jafs og
en stymper. Åt han kunde innbille sig at han fikk komme op i
sengen til noen jente, han som ikke var lenger enn sengestolpen!
Og så gikk han attpå til Ingeborg, budeien på Opsal, hun som var
et av de største og frodigste kvinnfolk på lang vei! Hun kunde da
visst ta ham i strak arm og sette ham utenfor fjøsdøren.
Men det blev ikke lenge, før det spurtes at Ingeborg var på god
vei — ja, kan noen begripe sig på de kvinnfolk! — og straks efter
blev det lyst i kirken for henne og Simen, samme vår giftet de sig,
festet plassen Venåsen og flyttet op dit.
Da blev det adskillig forargelse mot Simen. Det kunde nu være
måte på å styrte sig like inn i elendigheten også! Om en hadde
lite vett, så fikk en da bruke det lille en hadde. Hele greien kom
naturligvis på kassen, for det var ikke tale om at den stakka-
ren som ikke kunde snakke engang, kunde greie sig der oppe i
Venåsen!
Men nu hadde Simen bodd femten år der oppe, og så ubegripelig
det var, han hadde ikke kommet og bedt om noe av kassen. Hun
måtte visst ha eid noe som ingen visste om, hun Ingeborg! For
Simen lå ikke meget efter arbeid. De kunde nok få ham til å gjøre
et par sko, men det var aldri ja å få første gang, og når han kom
så holdt han på så lenge at han ikke tjente salt til maten engang,
om de skulde se efter det. De så nok at han ofte både sent og tidlig
14 — Aanrud I.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
