Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Skreppekaren og Raggetassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Skreppekaren og Raggetassen 261
så alle hørte på, for en ganske tarvelig bukk. Og enda var det
ikke sikkert det var gått så ganske riktig til da de stangedes ifjor;
Per hadde nu hatt et kvart tobakk til Raggetassen som han hadde
gitt den i middagshvilen, men enda hadde den visst ikke vunnet
hvis han ikke hadde fått Skreppekarens framfot mellem hornene
og nesten vridd den av ledd.
Kristian skjøv den nye halmhatten bak i nakken og skottet bak-
over mot seteren. Jo, nu var hun såvidt ute av syne.
Han lokket:
«Kille, kille Skreppekaren!»
Skreppekaren la hodet på skakke bakover og mekret. Derpå
snudde den og kom sakte ruslende med de lange horn rett op i luf-
ten, bortover til Kristian.
Kristian tok spenntak, rakte begge hendene frem og tok i horn-
spissene:
«La mig få kjenne på dig.»
Skreppekaren som var vant til den leken, tok også spenntak og
skjøv på. Om litt satte den Kristian mot en bjørkelegg så det
knaket.
«Ja, veik er du ikke, men du skal nu ikke innbille dig at jeg
tok i det jeg kunde, nu.»
Kristian la sig på kne og tok messingkammen frem. Bukken
strøk sig inn til ham.
«Nu skal du pusses til mønstringen.»
Han kjemmet både skjegget og dusken i pannen og langs sidene.
Det blå ragget falt så silkebløtt og fint at Kristian aldri hadde sett
maken. Det var finere greier enn det lange sorte ragget på Tas-
sen, det.
Da han var ferdig så Kristian ennu en gang nøie på bukken, og
så ruslet de to side om side efter flokken som var kommet langt
foran.
Snart var de oppe på høiden og så nedover skråningen til Stor-
myren.
Ja, hvis de lokket i rimelig tid på søndre Kvinstølen så kunde
ikke Per være langt unda nu.
Kristian satte i å huje så det ljomet nedover bjørkelien.
Det svarte straks langt nede. Jo, det var Per.
Kristian tok Skreppekaren i nakken og gikk foran flokken ned-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
