Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Storkarer (1896) - Skreppekaren og Raggetassen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
262 Skreppekaren og Raggetassen
over. Alt i ett hujet han, og alt i ett svarte det enda høiere; han
kunde høre Per kom raskt opover også. Der så han det hvitnet i
noe nede mellem bjørkene. Tro Per hadde ny halmhatt også?
Han trodde nu han skulde vært alene om det iallfall.
Snart var de kommet hverandre så nær at de kunde høre:
«Hei gutt, her kommer overgjæteren.»
«Hei her og! Her kommer den som er over overgjæteren!»
«Hvad har du å by på?»
«Blå bukk med høie horn, sprek gutt med ny hatt! Og hvad
har du?»
«Svart bukk med høiere horn, sprekere gutt med finere hatt!»
«Når skal kampen stå?»
«Når solen står mellem Djupskaret og Kvinhornsnuten.»
«Da skal du treffe både bukken og gutten.»
«Hvor skal slaget stå?»
«På sletten mellem Stormyren og Blåkjernvatn.»
«Der skal du treffe både bukken og hatten.»
De gikk nærmere. Da de var på noen skritts avstand, ropte Per:
«Nu skal kjempene hilses.»
«Det var det jeg har tenkt også.»
De leide bukkene frem mot hverandre og slapp dem. De snuste
litt til hverandre, la hodene på skakke og begynte å yppe så smått,
idet de reiste manken. De var ferdige til å ryke sammen.
Da tok Per og Kristian raskt hver sin igjen — de skulde ikke
få lov før i eftermiddag — og førte hver sin tilbake til flokken.
Da de leide dem bort skottet de begge tilbake; det var ikke fritt
for at de begge syntes den andres var blitt ganske urimelig stor
siden ifjor.
Da de hadde ført bukkene tilbake, traff de sammen igjen for å
avtale nærmere. De var ikke sikker lenger noen av dem, og derfor
skrøt de ganske drabelig og fortalte hverandre hvordan de skulde
plukke av det fineste gresset på seterløkken og gi bukkene i mid-
dagshvilen, og da Per til slutt synte frem et kvart tobakk som han
hadde, kunde Kristian gjøre det samme, og enda var hans fra det
ytterste av rullen, mens Pers bare var innlegg. Siden blev det en
disput om hattene; det var jo også noe å ha sikret sig den gildeste
hatten, om man fikk den låkeste bukken. Og så skiltes de for å
dra hjem til middagshvil.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
