- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
6

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - En vinternatt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

6 En vinternatt

Ut av svingen og fremover den lille sletten foran moen kom en
liten ragget hest, dultende i smått trav og slang i de vide skjækene;
en stor, lurvet topp hang frem i øinene på den, om mulen og langs
de langhårede sidene var den dekket med rim; det stod en sky
av damp omkring den; for hver gang den likesom hinkende satte
forbenene ned, gav det noen maktesløse slag i den lille bjellen som
hang i brystremmen, så tonløst og forfrossent.

Den var forspent en langslede med bylass på. Det gnistret og
hvinte under stålmeiene for hvert rykk.

Fremst på lasset satt en mann med et hestedekken tullet om
føttene og luen nedover ørene; han duppet frem og tilbake, så
hodet slang på skuldrene, og det rimdekte store, mørke skjegget
bredte sig tett inn til frakken. En kunde tro han sov, men av og
til rykket han i de løst hengende tømmer og stakk avvekslende
hendene med grepvottene på inn under frakken.

Det gikk smått fremover sletten, farten saktnet litt efter litt,
det gikk over i skritt, idet veien gikk inn i skogen.

Mannen så op, gjorde et grep som for å rykke til, men betenkte
sig, og hodet sank igjen ned.

Slik gikk det lenge fremover moen.

Plutselig så mannen op — hesten var stanset.

Han skubbet luen tilbake, strøk votten over de rimete øiehår
og festet et par blå, troskyldige øine på en mann som stod trykket
tett op til veikanten.

Hesten stod også og lutet med hodet over til den siden hvor
mannen var.

Det var ganske stille et øieblikk, ingen rørte sig.

Så sa mannen på sleden:

«Er det dig, Even?»

Han svarte ikke.

«Er det ikke dig da, Even?»

«Jo.»

Det kom likesom så nølende, dypt innefra.

«Skal du nordover eller sydover?»

«Sydover.»

Mannen på sleden rørte på sig.

«Du vil vel sitte på?»

«Å ja.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free