Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Doktoren hjalp
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Doktoren hjalp 51
og bedre var den ikke blitt i dette linnværet — rett som det var
trådte Blakken igjennem.
Det var nu ikke så farlig, for Blakken var forsiktig og var vant
til noe av hvert. Men verre var det at meien alt i ett skar igjennem,
snart på den ene, snart på den andre siden. Da måtte Simen være
våken, henge i styrehornene, som var det en plog han kjørte, og
sleden slengte ham hit og dit, så svetten drev av ham.
Det gikk i små rykk opover med hvil i hvil, hurtig de få skritt
Blakken tok mellem hver gang den stanset. For hver gang så den
sig tilbake langs siden og pustet: Det var da noe til vettløst folk
også, som ikke gikk utav her!
Endelig var de ved den tverrbratte bakkekneiken ved nyhaven,
hvor veien gjorde en liten sving før den blev jevnere.
Under denne kneiken hvilte de en lang stund. Da Simen vilde
ha Blakken i vei igjen, var den uvillig, så sig tilbake mange ganger,
laget sig til å ta i, men lot det være; det var likesom den grudde for
denne bakken.
Men da den endelig skjønte at det ikke var annen råd, så tok den
spenntak, rykket til og tok bakken i trav, så Simen slang mellem
styrehornene og nesten ikke kunde følge med. Men i det samme
de var oppe, saktnet farten, sleden falt ned på veien med hele sin
tyngde, den ytre meien skar dypt nedi, og — bums der lå sleden
over ende og gamledoktoren på ryggen langt nede i bakken, klemt
godt ned mellem bakken og en diger bjørk.
Det gav et søkk i ham, så han sa «øff» i det samme han la sig
til rette.
Pål satt fremdeles på sengkanten ute i kammerset. Plutselig hørte
han at det gikk utenfor huset og at noen kom inn i stuen,
Ja, nu var det best å legge sig syk, og han veltet sig bakover op
i den store omhengssengen og trakk den langhårede skinnfelden
over sig op til ørene.
Litt efter stakk Simen hodet inn av døren og sa med ånden i
halsen:
«Er du i live, Pål?»
«Ja; men det er rett dårlig.» Han sa det med klagende stemme,
men så gikk det plutselig op for ham at han ikke hørte noe til
doktoren:
«Er ikke doktoren med?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
