Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Når man blir gammel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NÅR MAN BLIR GAMMEL
Skodden lå og trykket over den brede fjellsletten, helt ned på
det tette enerkrattet, regnet silte igjennem som fint, grått støv.
Den stengte for lyden, og den stengte for lyset, det var så stilt der
inne — allting viste sig som i grålysingen.
Efter den brede, stenete kløvvei som nu stod med dam ved dam,
kom to skikkelser, som så trollaktig store ut inne i tåken; først
når man kom dem nær, så en at det var ganske almindelige men-
nesker, Per Oppistuen og hans trettenårige sønn Kristian. De gikk
med fiskeskrukker ved siden, og på skuldrene lange fiskestenger,
som vippet med toppene eftersom de hoppet fra sten til sten eller
plumpet ned i hullene ved siden.
De sa ikke noe, men skyndte sig avsted, Per foran med lange,
lange skritt, og Kristian en fiskestangslengde bakefter; begge så rett
ned i kløvveien; det gjaldt å gå varlig, og i slik skodde var det
ikke noe å se op efter.
Slik gikk de i det uendelige, flere timer.
Plutselig gjorde veien en sving ned en bakke, noen forkrøblede
grantrær var krøpet op under den; så gjorde den en sving til, ennu
utover en bakke, den de tok nesten i løp — og så stanset Per.
Allting var forandret; de var likesom falt ned av skodden, midt
ned i skogen, og en bred dønnende sus møtte dem, en sus som
fylte hele dalen som lå foran dem. Dalen var klædd av mørke
granskoger på begge sider; nederst nede mot syd gikk de ikke helt
ut til elvekanten, men levnet plass for smale, grønne voller; der
nede lå også en seter. Nordover gikk skogen helt til elvekanten,
og dalen steg hurtig; lengst i nord strupte den sig sammen til et
trangt skar, hvorigjennem elven kom fossende hvittoppet frem
og fortsatte nedover, voldsom og bred; bak skaret innklemt mellem
fjell lå de store fiskevann hvorfra den hadde sitt utspring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
