Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Mari Smehaugen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mari Smehaugen 73
Hun vågde sig til og spurte en av de nærmeste, omy de var fer-
dige nu.
Ja, han trodde det.
Visste han om hun kunde gå?
Ja, det kunde hun sikkert. Småfolk hadde ikke noe her å gjøre
— det var kaksene som skulde ha det.
Mari blev så hoppende glad at hun ikke visste hvad hun gjorde;
hun løste Blidros og ruslet avsted.
Men da kom det straks en løpende og befalte henne å binde kua
på plassen igjen — ingen fikk gå før premiene var utdelt.
Mari blev så liten og skutrygget, da hun hadde bundet Blidros
igjen; hun blev stående oppi båsen og se ende ned — hun fikk
gi sig over.
Der var de igjen de tre. Hun hadde ikke lagt merke til dem,
før de var ganske i nærheten. Nu gikk de forbi mange kjør og
like på hennes. De stanset og snakket sammen og sa noe som hun
ikke skjønte, og de tok Blidros i yvret og knep henne i skinnet
og så på hornene — Mari fikk så vondt at hun måtte vende sig
bort — hun orket rett ikke å se på dette, så fælt var det.
Endelig gikk de da; de hadde enda spurt henne ut, både om
det ene og det annet, men hun var så sanseløs at hun ikke visste
hvad hun hadde svart.
Det led ut bortimot middag. Ennu var intet hendt, og Mari
svevde fremdeles i angst.
Så kom det endelig en mann og sa at nu fikk de alle gå bort
til talerstolen på plassen, for nu skulde det begynne; det skulde
bli ført opsyn med kyrne så lenge.
Da begynte Mari å gråte stille og tok en brødleiv frem av tullen;
den var gjemt til skilsmissen — for nu fikk hun visst aldri se Blid-
ros mer!
Borte ved talerstolen var det fullt av folk, og der stod en mann
og gjorde tale, som hun ikke skjønte noe av. Endelig gikk han
ned, og der kom den tykke op. Han snakket også en stund, men
Mari hørte det ikke, før han sa:
«Og så skal vi gå over til utdeling av premiene!»
Da blev det bevegelse blandt folk — det var nok fler enn hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
