- Project Runeberg -  Samlede verker / II /
74

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En vinternatt og andre fortellinger (1896) - Mari Smehaugen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74 Mari Smehaugen

som blev redde! Og nu var det også kommet fler op på taler-
stolen! Der var sannelig Opsalen også!

Den tykke fortsatte:

«Av første premie for kyr blev bare utdelt en. Den tilfalt Mari
Smehaugen for «Blidros». Femti kroner.»

Hun hørte bare at mengden omkring henne sa «Ål!» idet det
svartnet for øinene på henne.

Så blev det så besynderlig stilt en stund, og så hørte hun igjen:

«Er ikke Mari Smehaugen der?»

«Jo,» hørte hun noen svare.

«Ja, vil hun så komme frem og motta premien.»

Hun visste ikke enten hun blev puffet frem eller gikk, men
plutselig stod hun like foran den tykke.

«Jeg vet ikke om du forstod det jeg leste op. Men skal du få
penger, så må du forplikte dig til å beholde kua minst tre år.»

Mari bare gapte op:

«Jeg er like glad med pengene, får jeg beholde kua!»

«Å, de kan vel være gode å ta med. Værsgod! Ja, nu kan du
ta kua di og gå hjem og stelle pent med den.»

Hun blev som tullet; hun snudde sig raskt og gikk noen skritt,
men kom så igjen:

«Er du den høieste her?»

«Ja!»

«Er det ikke noe juks med dette?»

Opsalen hadde imidlertid hvisket med den tykke.

«Nei, vær du ganske trygg!»

Om kvelden kom Mari inn i kjøkkenet på Opsal, hun var så
besynderlig skjev i munnen, som om den ikke visste på hvilken
kant den skulde smile, og hadde så vanskelig for å se Opsalen i
øinene — han så så skøieraktig ut. Endelig fikk hun da frem:

«Jeg vilde riktig ned og betale dig det jeg skylder dig.»

«Haster det så med det, da. Kan du ikke ha bruk for pengene
til noe annet?»

«Å, du vet det, men —>»

«Vil du som jeg, Mari, så gjør vi en handel. Den blir nok dyr,
men jeg kvitter med dig likevel, dersom jeg får kalven unda Blid-
ros i høst.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:34:05 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/2/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free