Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Hvorledes Ola Tittut fikk en kone
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hvorledes Ola Tittut fikk en kone 145
ikke savnet noenting, og så skulde dette plutselig komme over ham!
Han blev stående lenge således, glemte rent å se efter om grisen
var like kresen idag som den hadde vært de siste åtte dagene. Det
var noe nytt, varmt, som strømmet inn på ham. Han blev rent
skjelven i knærne.
Jo, nu begynte han kanskje å skjønne hvordan det var kommet
likevel. Det var den grisen som ikke vilde slå sig til. Han hadde
alltid hatt framifrå griser her oppi Tittut, ålette og frøkne, og han
visste ikke annet enn at denne skulde være av det samme gode
svineslaget — han hadde fått den på Nordberg, da den var tre
uker gammel. Men den hadde slått sig rent utav, vokste bare op
i bust og tryne, blev langbent som en traver, la sig ikke ut, men
var så lett og lettvint at den kunde sprette sin egen høide ende i
været. Og ikke vilde den ete, løp bare langs gjerdet og gneldret,
om det var fullt av mat, ja den blev ikke kjælen engang, vilde ikke
la sig klø, enten spratt den unda, eller også hugg den til og rystet
Ola i buksene.
Så var det siste prekensøndag, Ola hadde vært i kirken og hadde
rett hele tiden tenkt mer på grisen enn rettelig kunde være, og da
han på hjemveien, som de andre kirkefolk fra den kant, hadde
vært inne hos Jørgine Flaten for å ta i en kopp kaffe, så hadde
han ikke kunnet la være å si at det var rent for galt så grisen hans
slo sig utav. Da hadde Jørgine sagt at det ikke var så rart, griser
tråst alltid når de ikke har kvinnfolk om sig, det vil si griser med
litt gemytt i da.
Ola svarte bare at det blev nok ikke råd til å leie kvinnfolk-
hjelp oppe i Tittut.
Nei, mente Jørgine, det blev aldri råd for han Rådløs, og så
slo hun op en latter. Men det måtte nu bli ensomt både for ham
selv og grisen i lengden der oppe?
På hjemveien hadde Ola tenkt litt over dette, men fant straks
at det ikke var mening i det; leide han et kvinnfolk, så kunde jo
hun stelle grisen og melke koen, men hvad skulde han så selv
gjøre? Ligge lat og betale, når han kunde gjøre det selv? Nei!
Og så hadde det ikke så meget som vært i hans tanker igjen,
før nettop i det samme han hadde kastet vassarven over gjerdet
og øiet falt på grisen, som krøp ut av huset.
Det var da en annen måte å gjøre det på, så en ikke trengte å
10 — Aanrud II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
