Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Hvorledes Ola Tittut fikk en kone
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVORLEDES OLA TITTUT FIKK EN KONE
Det er så visst ikke alltid en er herre over de tanker som kan
komme over en, men jamen var dette rart! Nu var han vel de
førti år, Ola Tittut, og aldri hadde han, det han visste, så meget
som tenkt på noe slikt, og så skulde det komme så brått over
ham, akkurat med ett, nettop som han hadde kastet vassarven ned
i ringen til grisen sin, og stod og lente sig over gjerdet for å se
om den åt — mens solen bakte ham så deilig i vesteryggen, og
grisen gispet av varme!
Neimen om han hadde! Han hadde gått der oppe i Tittut all
sin dag og hatt annet å tenke på. Dengang da far hans døde, var
han bare en fremsleng, som ikke hadde vunnet å komme på bygden
ennu, og så blev han gående hjemme og bruke plassen for mor sin,
så lenge hun levde — hun var både seig og grei kjerring, hun holdt
ut til hun var fem og sytti — og siden var han blitt gående der
alene og holde allting slik som i morens tid. Ja, Tittut var ikke
noen kongsgård just, hverken i hus eller andre herligheter, men
det var da bergelig i alle måter, og det var ikke så fritt for annet
enn at det fantes både klær og kanskje litt på kistebunnen også,
for moren hadde vært en forsynlig kjerring.
Visst lå det høit og var tungvint, men det var et tylig sted allike-
vel, han visste ikke det han vilde bytte med; for det bar ikke sitt
navn forgjeves — fra vinduet kunde han ta hele dalen nedenunder
i ett titt. Om vinteren tok nok kanskje været temmelig hårdt, men
ikke så hårdt som de sa nede i bygden, og så kom linnværet først
der, for det begynte i høiden. Og om sommeren! Neimen om det
fantes noe annet sted med så fin lukt av hegg og vill timian —
den kom i hele varmegufser op gjennem skaret nede fra uren.
Han visste ikke annet enn at han hadde vært tilfreds bestandig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
