Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Sjur sjøl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sjur sjøl 203
også, tosken — ja — slike hadde alltid kvinnfolk, så en skulde
være nødt til å gå og se hvordan de stelte alt borti veggen og
tullet ham rundt.
Han måtte riktig stå til han kom ut, karen, og se hvad det var
for en stakkar! det kunde vel ikke vare lenge, siden det røk av
pipen.
Han blev stående. Straks efter kom det ut fra stuen på Kamp-
haug en gammel stutt kjerring, men rask og kjekk og rørig. Hun
bar spann i hånden og gikk til fjøset.
Jaså, han hadde da ku; men han hadde gamle kjerringer også,
de var verre enn de unge! Men han kom ikke selv — kvinnfolkene
hadde vel satt ham til å bøte sine egne bukser, ja for han hadde
naturligvis flere kvinnfolk!
Ikke før hadde han tenkt det, så kom det ut av døren et stort
langbent kvinnfolk med slike karslige manérer.
Hun stod også litt, så sig om, så også over til ham. Men så
spyttet hun i nevene, tok en staurstang som stod ved veggen, og
gav sig til å staure hull. — Nu så han også at det var lagt frem en
del gjerdeved bortover. Han måtte skygge med hånden over øinene.
Mente han ikke at hun begynte å gjerde!
Men hvor var da han — tosken!
Han blev stående lenge; ei ku blev sloppet ut, den gamle kjer-
ringen gikk inn igjen med et melkespann, den andre stauret og
gjerdet som en kar. Men hvor lenge han stod, han så ikke mer.
Nei, han måtte ned til bygden og få greie på hvad dette var
for noe!
Der nede fikk han høre at det var to utenbygds kvinnfolk, en
gammel kjerring som het Marthe Hemerking, og hennes aldrende
datter Tonetta, som Opsalen hadde satt bort Kamphaug til — han
hadde enda lånt dem ei ku til å begynne med.
Bare kvinnfolk også! Nu hadde han aldri hørt verre! Men det
lignet Opsalen dette, han var også av dem som skulde ha kvinnfolk
gående i hver krok, og som var tilfreds om de tråkket ham ned,
når de bare forstod å godsnakke.
Sjur bet tennene sammen og skyndte sig hjem.
Der over på Kamphaug gikk gjerdingen like kvast! Jo, det
skulde bli gjerde, hadde han tenkt, som en gammel kjerring kunde
hoppe tveføttes over!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
