Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Gjører hans stier rette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjører hans stier rette 213
Da først stanset han og så op.
Det hadde holdt op å sne; himmelen var klar, enkelte stjerner
stod så stille der oppe, men så underlig store og bleke; fra øst
kom allerede morgenen og sendte sitt lys frem over himmelen.
Han blev stående, støttet på spaden og så mot øst. Han kjente
hvorledes angsten likesom slapp ham, og klumpen under bringen
løste sig op i en mild varme, som gjød sig gjennem hele hans legeme.
Slik stod han en stund. Så så han fremover, morgenen var nu
kommet, så vidt han kunde skimte fremover mot kirkegårdsgrinden.
Mellem den og ham lå den veien han hadde laget, bred og fjelg.
Han sank ned på kirketrappens øverste trin, så op og sa høit
for sig selv: ’
«Gjører hans stier rette.»
Da kirkefolket begynte å komme om morgenen, fant de Peder
skomaker sittende på kirketrappens øverste trin.
Han var ikke mer. Men hans ansikt var vendt opad og mot øst,
og de syntes at han smilte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
