Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Når julebrennevinet deles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218 Når julebrennevinet deles
gikk bort til lyset og så efter om den var stemplet «dobbelt aro-
matisk bittert».
Endelig kom Erik ut, og nu hadde han trøie på.
«Ja, er det noen som tør ta i julegrisen med mig da, så får vi ta
den inn og stikke den.»
Ola Nordlien reiste sig som den som var selvskreven til et så
betrodd hverv, og litt efter kom de høitidelig bærende inn med
dunken og satte den godt til rette på bordet — høisekken som
lå over den, reiste de opmed gjerdet.
Ola Nordlien boret høitidelig spunset under stor stillhet, bier-
hanen blev skrudd i, dreid om, det rislet klart ned i pottmålet —
delingen av julebrennevinet var begynt.
Selvfølgelig fikk Ola Nordlien først, og da han hadde fått på den
første flasken, skjenket han en omgang. Det gikk stivt og formelt
for sig. Og dermed skulde det være, sa han, julen var lang, det
var for tidlig å begynne den nu. Han begynte også likesom å lage
sig til å gå, men så spurte Besseruden om han ikke kunde bie, så
de kunde følges ad. Jo, hvis han skyndte sig, Ola Nordlien hadde
det travelt. Ja, det hadde Besseruden også, det var best han fikk
sitt nu først. Men da Besseruden hadde fått på en flaske, så vilde
ikke han være ringere enn Ola, han vilde også skjenke en omgang!
Ja, ja, når det ikke var annen råd, så —! Men så vilde da Ola
iallfall skjenke en omgang til, den siste. Å ja, det var da visst ingen
som sa nei til en dram av Ola Nordlien!
Så blev det da, og de gjorde sig ferdige til å gå, men da de kom
til døren, så hadde Ola Tittut akkurat fått på sin første flaske:
«Nei, bi nu litt karer! Når jeg er med og deler med de beste
menn i bygden, så skal dere ikke forsmå en dram av mig heller —
det er samme slaget.»
Ja, de hadde ikke stunder, men så sannelig fikk de gjøre det
lel, siden Ola var blitt gift, for neimen om det var noen som
trodde det skulde gå den veien med ham!
Tittuten smilte helt bort til begge ørene og skjenkte rundt. Men
under dette kom Ola Nordlien og Besseruden til å sette sig, kom
i prat sammen, og hvordan det var eller ikke, de glemte å reise
sig igjen.
Delingen tok tid, det var ikke greit å få det riktig tilpasset på
flaskene, og for hver ny blev det skjenket en ny omgang. Og alt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
