Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Seminaristen og andre fortellinger (1901) - Når julebrennevinet deles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Når julebrennevinet deles 217
skulde han ikke for første gang være med på delingen, nu han
hadde fått slik urimelig gild kjerring, som fikk grisen til å slå sig
så til —, sannelig hadde han ikke nesten vondt for å være så lenge
borte fra henne!
Og der kom Per Skartlien, som slett ikke skulde ha noe, men
som alltid kom med og snikte, og som de ikke torde annet enn
skjenke, da han var så urimelig kranglete og slem i kjeften, fordi
han hadde kriminalloven, så de ikke kunde få noe på ham, hvad
han enn sa. Han hadde litt til noen hver, men han undredes rett
på, om ikke han haltepinken, han kremmeren, tok sig en tur bort
til delingen, for så skulde han få høre hvad kar han var, som
hadde nektet Per henstand med en halv sekk mel!
Der kom den spreke løskar Torstein Ophus med skaftestøvler
og skjerfet utenpå frakken; han hadde så godt som fått ja-ord av
Iversli-jenten sist lørdag — han fikk vise sig og ruve litt nu i julen,
to potter brennevin og peppermynte for 12 skilling.
Og der kom den stillferdige Jon Sveum, som blandt annet også
skulde ha et silkebasttørklæ — han skjønte rett ikke hvordan han
var kommet sig til å si det til Erik — som han vilde prøve å
by Iversli-jenten, enda han hadde hørt at Torstein Ophus var
begynt å vanke der — å ja, å ja, sann —!
Og der kom mange, mange andre både med og uten ærend.
Høitidelig og stille samledes de inne i stuen på Stubbflaten, hvor
det var tendt lys som til helg, satte sig langs veggene og sa ikke
stort.
Erik selv hadde båret av lasset; da de kom, lå det bare igjen
på sleden en lang høisekk, og under den stakk noe stort frem i en
annen sekk; alle skottet dit, det var nok dunken.
Erik selv holdt til i kammerset. Av og til kom han frem i døren
og bad om å få snakke med en eller annen, og så gikk vedkom-
mende likesom forundret avsted — ingen måtte tro at han hadde
noen hemmeligheter med Erik Stubbflaten! Og det tok lang tid,
for både skulde det forklares hvor tingene var kjøpt og hvad de
hadde kostet, og huskes op igjen hvor mange penger han hadde
fått og regnes ut hvor mange han skulde gi igjen.
Tiden falt lang for dem som hadde vært først, og det var ikke
fritt for at Ola Nordlien stakk fingeren gjennem pakkpapiret og
følte på kjoletøiet, og at Simen snekker lurte tinten op av lommen,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
