Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidsel Sidserk (1903) - III. Når bølingen løses
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sidsel Sidserk 265
Hun hadde nu vært en måned på Hoel.
Men hittil hadde hun gått så omtrent bare på stas, gått og ruslet
inne med Kjersti, hentet kaffesmått til henne fra skålen, malt
kaffe og småsnakket med henne.
Sauene og geitene var nok ute, men de hadde lov til å gå over
alle jorder ennu, det var bare haven de ikke måtte komme inn i,
men den passet Bjørnen. I fjøset var det heller ikke noe å gjøre;
for der var både budeie og underbudeie som stelte. Melke skulde
jo en gjæterjente egentlig kunne, men de mente at hun fikk vente
et år med det; hun hadde for små hender til å melke ku ennu. Og
det kan nok være at hun både målte dem og drog i fingrene og
spurte budeien om hun ikke syntes de var svært store; men hun
måtte ikke være riktig i øinene, budeien, for det syntes hun slett
ikke.
Krokhornet skulde hun jo egentlig stelle selv, det mente både
Kjersti og hun, men det blev det heller intet av, for Krokhornet
var blitt så vanskiplet at de sommetider mest mente den var rent
på styr; inne i geithuset gikk den fra vegg til vegg og drev til de
andre geitene eller sauene så det knaket i sidebenene — til sist
måtte de binde den til veggen og enda gjøre båndet lovlig kort,
og der inne vilde den ikke la sig melke; første gangen Sidsel prøvde,
gjorde den et kast og spente til henne så både hun og melke-
spannet trillet hver sin vei; siden måtte budeien selv gjøre det,
men det måtte støtt gå med makt og en til å holde i hornene.
Og når den slapp ut — det var ikke råd å få den til å følge
de andre geitene bort igjennem enger og lier for å finne føden;
den stilte sig trutt ved fjøsdøren, og der stod den så lang dagen
var — og rautet som ei ku, sa tjenestegutten — så den om kvelden,
når de andre kom gode og mette hjem, var smal og sulten som
en skrubb.
Sidsel mente nok at dersom hun fikk en bås til den inne i fjøset,
så skulde det bli folk av den igjen; men det sa både Kjersti og
budeien nei til — en geit skulde ikke læres til slike uvaner.
Sidsel hadde således ikke hatt meget å gjøre; det eneste Kjersti
hadde satt henne til, det var å holde det i stand og pent ute i
gangkammerset sitt; og det hadde hun gjort; hver dag redde hun
selv op sengen, og hver lørdag vasket hun både gulvet og hyllen
og strødde med einer, og siste lørdag hadde da også Kjersti sett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
