Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidsel Sidserk (1903) - III. Når bølingen løses
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
266 Sidsel Sidserk
innom til henne og sagt at hun hadde det ordentligere hos sig
hun, enn de voksne jentene oppå sørkammerset; og det var sant,
for det hadde hun selv sett.
Men nu skulde det bli anderledes. For i går kveld hadde Kjersti
kommet ut til henne og sagt at i dag tidlig skulde de løse bølingen,
og da måtte hun være med; og senere på dagen skulde kalvene
slippes for første gang, dem måtte hun gjæte den første halve
dagen iallfall, og så skulde hun få gi dem navn, navn som de skulde
ha siden, like til de blev store, gamle kyr, og dagen efter skulde
hun få skreppen på og til skogs med sauene og geitene, for nu
gikk det ikke an å ha dem inne på jordet lenger.
Nu hugset hun! det var de navnene hun hadde ligget og speku-
lert på i går kveld; men hun var ikke kommet lenger enn til å
tenke om ikke den fine rødsidete som var hvit i hodet og så inder-
lig blidspent i ansiktet, skulde hete Blidros. Men hun opgav det.
Det var bare likesom en ku som kunde hete Blidros. Men det
vilde hun ikke tenke på. Så var hun sovnet.
Bare hun nu ikke hadde forsovet sig — for det hadde hun hørt
Kjersti si at hun ikke likte at jentene lå og drog sig for lenge ut-
over morgenen — og det vilde nu ikke være noen lignament heller
om hun ikke var så tidlig på pletten som de andre, i dag da hun
skulde begynne.
Hun kom fort op og hoppet i sidserken. Så skyndte hun sig å
stelle sengen, åpnet døren, gikk ut gjennem gangen og ut på trappen.
Solen var nettop dukket op over de øverste grantopper oppe på
likanten i øst, og nu flommet den som en foss utover dalens sider;
strålene skalv i duggen bortover enger og lier; det sitret i gult,
det glitret i grønt, det blinket i bekker som suste nedover. Fra
hver en busk var det kvitring og pip, skatring og vingeslag, allesteds
fra kom det bud om lyst og spirende liv og røre.
Alt blandet sig til en eneste stor morgenbrus, hvor det enkelte
kom bort; bare gjøken gol så det hørtes over det hele, der langt oppe
i bjørkelien, og inne i hvert blankt vindu stod et stort, rolig soløie.
Og som det var tusen slags lyd var det tusen slags duft, fra
dampende jord, fra spirende gress, fra knopper og blomster, og
gjennem det hele — som gjøkens galing i det store brus — den
fine, skarpe em av nysprettet bjørkeløv.
Sidsel Sidserk blev stående litt, åndet dypt inn og lot duften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
