Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Småfe (1906) - Revefar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Revefar 357
øinene stivt festet på busken, og guttene lå der med øinene stivt
festet på hullet.
Slik lå de helt til middag.
Da reiste guttene sig, og nu var de sinte, for nu talte de høit;
De skulde ta den svinepelsen på en annen måte når han ikke vilde
komme ut!
De gikk først hen til hullet og kikket inn igjen, så gikk den ene
bort og skar en lang orrekjepp og begynte å stikke inn i hullet og
rope og hyle. Jo, de kunde tro de kom langt der! — et par alen
innenfor gjorde gangen en tverrsving. Så fant de på mange andre
ting: de kastet sten inn, og grov med hendene til de blev ganske
svette og røde i ansiktet. Så snakket de sammen lenge, og så satt
den ene igjen ved hullet mens den andre gikk bort efter en diger
trerot. Den satte de inn i hullet og slo den inn med en stor sten,
og så sa den ene:
«Ja, nu tenker jeg vi har ham til vi kommer igjen.»
Og så la de på sprang.
Revefar lå ennu stille på samme flekken og så efter dem. Hvad
skulde han nu finne på? De kom sikkert igjen — bare de ikke tok
voksent folk med sig, eller bikkjer! Å, det kunde nu ligne slike
gutter å ville være alene om det og holde det hemmelig.
Å flytte nu i en fart var ikke å tenke på, dertil var ungene for
små! Han fikk for alle tilfelles skyld se å proviantere litt om de
skulde finne på å holde vakt i natt, og se hvad de videre vilde gjøre!
Han smøg inn igjen og beroliget revemor og ungene, og så gikk
han ut, lurte sig ned til evjen i elvesvingen og knep en and inne
i gresset, og da han hadde båret den hjem, la han sig igjen bak
busken og ventet.
Langt ut på eftermiddagen så han guttene komme igjen.
De var alene, men nu hadde de spade og grev med! Å nei, ikke
trodde han de kom langt der mellem trerøttene med spade og grev!
De trakk treroten ut av hullet — jo de hadde ham da derinne!
— og så tok de på å grave og spa.
Men det gikk ikke fort, for alt i ett stod grevet fast i de tynne
rottrevler, og så måtte de ta i med hendene; så rev og slet de uten
å få dem over, og så måtte de til å file med tollekniven. De hadde
visst holdt på et par timer, og var ikke kommet mer enn et par alen
inn. Da plutselig stanset de og så fortvilet på hverandre. Revefar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
