Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - V. Gravøl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sølve Solfeng 33
«Ikke gråt, du Sølve, men syn dig som en kar, Nu skal du bare
tenke på at vi skal hedre bestemor, vil skal gjøre stort gravøl efter
henne.»
Han så bort på Ivar Kjelle, han vilde han skulde høre at de
ventet det, og han syntes han hadde fått til dette nesten likeså
godt som det med gamledoktoren.
Det var det han hadde så brennende hug til å få vite, Peder
Kvernhuset, om det skulde bli stort gravøl på Kjelle. Han visste nok
at det blev, og at han i alle tilfelle blev bjoer og kjøkemester, men
det var forskjell. Han syntes riktig Ivar Kjelle kunde gjøre det
som det sømmet sig, for hun var nu likesom føderådskjerringen
hans og hørte på en måte til ætten også; og det var noe ganske
annet å være kjøkemester i et gravøl hvor de kom fra storgårdene.
Og så var det én ting til, noe særskilt, ualmindelig han ventet.
Han kom visst ikke til å bli bare bjoer og kjøkemester denne gang.
Skolemesteren var borte, visste han, — skulde bli borte i tre uker
ennu—; så lenge kunde de ikke vente, og så var det ingen annen
enn han til å synge ut liket, og det kunde han; han hadde tone
kanskje likeså god som selve skolemesteren; og han hadde gjort
det før, om det ikke nettop hadde vært i noe storgravøl eller på
Kjelle. Og kanskje han vilde gjøre tale også; det hadde han nok
aldri gjort før, men han kjente på sig at han kunde. Jo, han måtte
ha greie på dette, snarest mulig. Det blev så urimelig meget å gjøre
og tenke på, hvis det skulde være storgravøl.
Da de andre karene drog bort i jordene efter føreduguren, blev
da også Peder igjen i tunet, gav sig noe å gjøre borte ved stall
døren. Han kunde ikke tenke annet enn at Ivar Kjelle hadde noe
å rådføre sig med ham om nu. Men han kom ikke.
Sølve var også kommet ut igjen og gikk bort imot Peder og blev
stående og se på ham; han hadde fått slik interesse for Peder
siden det igår, og siden det han sa inne ved bordet.
Peder la også mer merke til Sølve nu han var en som vedkom
gravølet. Der hadde han kanskje en han kunde sette på Ivar Kjelle
og få vite noe! Slike kunde plumpe ut med det de vilde vite, så
en blev nødt til å svare. Men før Peder kom sig til å si noe,
plumpet Sølve ut med noe han minst hadde ventet:
«Var det til gravølet efter bestemor du bad Skagamofolket igår?»
Peder så sig hastig omkring. Så sannelig trodde han ikke
3 — Aanrud II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
