Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - VI. Kvinnfolkball og nautsvein
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 Sølve Solfeng
krybbene, og han er den som er stillet på vakt oppe i bakken
da de er ventendes, for å varsle når han ser bølingen komme
nedover lien på den andre siden av dalen. Han er den første som
hører den dype bjellen, idet bølingen kommer strømmende inne
fra fjellet og ned i lien, han er ved grinden ved siden av Berit
da de endelig kommer frem. Men da er det også med ett en
slik mylder, en slik brøling og rauting og breking og mekring,
klang av store bjeller og små bjeller, lyd av rop og bukkhorn-stut,
kjæling og klapping og gjenkjennelse, at det rent går rundt for
ham; han sanser ikke noe, ikke engang å se på Svennung, før de
endelig langt om lenge har fått dem alle inn på hver sin plass.
Da ser han på Svennung; han er så høi og rak og snakker så
underlig høit — han vet ikke det, Sølve, at de kommer til å gjøre
det, de som går alene i fjellet en hel sommer. Nei slik kar som
Svennung, som rår med hele denne bølingen og har greie på så
mange, det blir han nok aldri! Han tør ikke snakke til ham!
Men Svennung ser sig om og får øie på ham; han har gått så alene,
han er rent sulten efter å få en kamerat. Han sier det blir umulig
å gjete alene for det første nu de har fått fremmede kyr, de
kommer til å stanges så fælt. Han må ha en med. Og så blir det
straks bestemt at det skal være Sølve. Han blir med hver dag i
de fjorten dager til loen er kommet inn og de kan slippe bølingen
innpå. I de første dager er det svære basketak før Gullhorn har
stanges med alle og vunnet på alle så nær som bjellekua; men så
blir det ro. Og han og Svennung blir gode kamerater, Svennung
er ikke så stor på det som en kunde vente av ham som er naut-
svein, han forteller så urimelig meget borte fra fjellet, og Sølve
lærer å kjenne hver enkelt av buskapen, både de store og de små
— å jo, han tror nok han kan bli nautsvein likevel. Så slipper
de kreaturene innpå jordet, og da blir det lite å gjøre for gjeteren.
Men da må hampefuten til igjen, da skal de til å «bråke».
Det kommer mange kjerringer, alle husmannskjerringene, og
hampen blir båret bort på badstuhjellen — badstuen står langt
bortpå jordet fordi den er farlig for varmen —, og det blir fyrt
i til hampen blir så tørr at det braker i den. Bråken står innenfor
badstudøren, og det er bygget for med sagbord. Det er en lang
stokk med banketrær som er festet i den ene ende. Og så må
Sølve inn på hjellen, hvor det er så stekende hett at svetten driver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
