Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sølve Solfeng (1910) - VI. Kvinnfolkball og nautsvein
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sølve Solfeng 49
av ham, og lange til dem hamp; og så banker de så agnene driver
om dem som en sky og fester sig overalt i hår og ansikt og klær,
så de blir seende ut rent som trollkjerringer. Og de blir tørste.
Sølve må hente drikke til dem og kålrot og alt som lesker. Når
de har banket ut en neve hamp, holder de en fin dott stry i hån-
den, og den vrir de sammen til en brugde, og når de har fått tolv,
binder de dem sammen til en brigding, og Sølve skal passe på at
det er tolv. Å jo, hampefuten har da noe å gjøre! Svennung
kommer også og hjelper til, han er slett ikke for stor på det enda
han er nautsvein!
Da de er ferdige med bråkingen, kommer det bud fra skole-
mesteren, og så må Sølve på skolen, enda han knapt synes han
kan ha stunder; men noe mer må han jo lære, enda han både
kan lese og kan aspektene. Og da han har vært der en gang,
venter han alltid på skoledagen. Det er så underlig å treffe så
mange slike som han selv, det har han aldri gjort før. Men det
underligste synes han nu er jentene, han hadde slett ikke tenkt
sig dem slike; de gikk bare og trippet, slo slett ikke op så han
så hæljernene, kanskje de ikke engang hadde hæljern! Så kommer
sauklippingen og høstslaktingen, og endelig er julen der med meget
underlig stell både i fjøs og stall og inne i stuene, med kirkeferd
og julebukk og megen annen moro, så en ikke vet ordet av før
den er over.
Så kommer en stille tid, med de lange kvelder omkring peisen.
Folkene sitter i en stor halvring ute på gulvet, karene på den ene side
og kvinnfolkene på den annen. På peisen brenner stort bål. Karene
lager soplimer og selepinner og alt annet brukelig av tre, kvinn-
folkene spinner, og på kvisthaugen ved vedroen sitter Svennung
og Sølve og skal passe varmen. De har boken med og skal lese,
men det blir ikke stort av, det er så meget å høre, for det snakkes
og fortelles historier, og alt i ett må de nøre på varmen; men
Svennung synes ikke han vil gjøre det så ofte nu han likesom har
en under sig. Og nu har Sølve igjen noe å gjøre som hampefut;
det er stryen de spinner. Rett som det er går tråden av, og enden
farer inn på snellen, og så må Sølve bort med en tyristikke og
lyse til de finner den igjen, og så skal han telle, — den som mister
enden syv ganger på en kveld, blir ikke gift.
Og så lysner det, påsken kommer, og det er tale om å gå på
4 — Aanrud III,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
