Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Da Ola Nordlien holdt på å miste sjela si
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DA OLA NORDLIEN HOLDT PÅ
Å MISTE SJELA SI
Nei, en kan rett aldri vite, når og hvorledes en kan komme op i
fortredeligheter! Når det først skal være så skal det ikke store tingen
til! Nu hadde Ola Nordlien levd i meget over halvt hundre år,
men lignament til dette hadde han rett aldri vært oppe i eller tenkt
han kunde komme i; nu var han før han visste ordet av det, så
å si kommet på kant både med Vårherre og gamlepresten! Og det
bare for den elendige smørgskjen!
Ola Nordlien hadde aldri hatt noe utestående med Vårherre, det
han visste, og heller ikke med dem som stod ham nærmest. Ja,
kanskje litt engang imellem med disse leserne som holdt sig til
ham Pål Brændum, men slett ikke med gamlepresten. Sånn i det
gudelige da. De hadde nok røket sammen, ganske kvast også i
bygdens anliggender — for gamlepresten kunde være stri han og.
Men de var ikke blitt uvenner for det. Som nu i vår i skolekom-
misjonen, da de skulde bestemme innredningen av den nye skole-
gården. Ola hadde stått for kjøpet og fått en riktig lugom liten
gård for godt kjøp så alle var tilfreds med det, og med riktig gild
stor stue med kleberstens peis. Og så mente han at han nok også
var nærmest til å rå for innredningen. Men så kom gamlepresten
og vilde endelig ha sunddelt den store stuen, så det bare skulde bli
et yrlite kjøkken med komfyr og så kammers og stue og spiskam-
mers og alt slikt som fint skulde være, men ikke var noe å berge
sig med på en gård — kammerset måtte nu endelig til, til «studer-
kammers for læreren». Ja fint skulde det være! Men da hadde
Ola rett sagt fra at slikt var bare tull og fisfinhet — læreren hadde
vel ikke mer å studere på enn at han kunde gjøre det av inne ved
peisen. Det kunde vel tenkes ennu — og det var det de trengte, —
at de engang kunde få en skolemester som vilde ha både dreie-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
