Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Da Ola Nordlien holdt på å miste sjela si
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 Da Ola Nordlien holdt på å miste sjela si
kelt, og litt langt var det jo også ditop, så ikke alle så sig råd med å
ta som de skulde, — det var lettvintere å ta veden i hjemmeskogen.
Slikt sameie har jo lett for å skape litt avindsyke, og så var det
nu blitt her også. Især syntes de nok at Pål Brændum som for så
stillferdig og som var leser, la sig svært hardt på kjølen — i utrengs-
mål — for han hadde nu mer hjemmeskog enn noen av dem, men
av den solgte han både ved og hustømmer, og det var kanskje ikke
alltid så greit å holde kjølveden og den fra hjemmeskogen fra hver-
andre heller — de tenkte nu sitt om det. Pål Brændum og Ola
Nordlien lå i hver sin ende av sameiet, og Pål var ikke kommet så
langt bortover så det var ikke for det, men Ola var lei dette og
syntes det vilde være greiere å ha sitt for sig, og så bød han sig
til å ta et stykke på sin kant, det var enda både ringere og mindre
enn det han kunde fått ved deling dersom han fikk det for sig
selv, så skulde de iallfall være kvitt ham i sameiet. Ja det var alle
svært fornøid med, bare Pål Brændum drog litt på det, han syntes
nu det var synd at Ola skulde forlise, og så var det så rart med
sameie, en rådde sig ikke selv da, de måtte vare sig så de ikke
gjorde noe ulovlig.
Om Pål hadde hatt sine fingrer i dette visste ikke Ola, men da
hans del skulde skyldsettes, så kom det som heter «det offentlige»,
og sa at dette gikk ikke an, det måtte visstnok utskiftning til. Da
kan det nok være at Ola innvendes bad fa”n inderlig hente det
offentlige, dette var bare for at disse utskiftningskarene skulde få
noe å tjene på, men hvem det nu var som hadde vært ute så skulde
han være mann for at det blev delt over det hele også. Da Ola
tok til med dette og hadde fått flere med, kom Pål Brændum og
sa, at Ja, han hadde nu helst sett at de beholdt sameiet i endrektig-
het, det var så vakkert at naboer kunde enes om Guds gaver og
ikke gå hinannen for nær. Men når Ola og de andre endelig vilde,
så var det vel Guds vilje at så skulde være, og så skulde ikke han
sette sig imot. Men det blev visst svært bekostelig. Kanskje, der-
som de alle var enige og han og Ola — ja for det måtte være dem
— tok på sig å dele, så kunde de få lov og få det lovlig.
Ja, enden blev at de samme dag «på samtlige deleieres vegne»
laget ansøkning til «det offentlige» om at det de gjorde sig imellem
skulde bli erklært for lovlig og gyldig. Ola hadde ikke hatt større
samkvem med Pål tidligere og hadde aldri visst at han var noe til
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
