Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - En gammel sjøfugl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN GAMMEL SJØFUGL
Det er i et lite, vennlig og velstelt rum på fattiggården eller
pleiehjemmet i en av våre innlandsbygder. Vinduet står oppe, uten-
fra høres svalekvidder og annen fuglelåt som bæres inn på en svak
luftning som såvidt bringer gardinet til å bølge, og ifølge med sol-
strimen som smetter på skrå inn i glipen mellem gardinene og
streifer hodegjerdet på sengen som står ved den ene veggen, kom-
mer en svak duft av hegg og andre forsommerens krydrede blom-
ster, blandes med og nesten overdøver medisinduften som ellers
fyller rummet.
Bak ved hodegjerdet står pleiersken i stort hvitt forklæ, bøid
fremover sengen, og på en stol ved fotenden sitter den gamle prest
med foldede hender, hensunken i stille bønn. Det er ganske stilt
i rummet.
Om en stund retter pleiersken sig op, ser over på presten, venter
litt og sier så ganske sagte:
«Nu er han nok sluknet, Augustin.»
Presten avslutter sin bønn og ser også op. Hans blikk streifer
et par store barkede never som har søkt sammen ovenpå lakenet,
fester sig et øieblikk ved den store blå tegning på den enes håndbak
og håndledd, anker og hjerte med en krans om, og går videre til
det gamle kobberbrune ansikt. Han synes at det lyser fred av det
nu, ja at det nesten er antydning til et smil som om han nettop har
sett noe vakkert. Dette gjør presten godt, han reiser sig og sier
langsomt:
«Fred være med dig, Augustinus.»
Han blir stående litt, så ser han over på pleiersken og sier halvt
lettet:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
