Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fyrabendsarbeide (1921) - Kunnskapens tre på vers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunnskapens tre på vers LI7
Diktet vakte veldig opsikt i den lille byen. Det var jo nesten
utrolig at man virkelig hadde en dikter der på stedet, og det en
stor dikter som hadde så overflødig av rim at nesten annet hvert
ord rimet og ikke bare enden. Men skjønt var det, derom var det
bare én mening. Selv byens lille venstreavis som var gul av mis-
unnelse, nektet ikke det; men den måtte høilig beklage at dens
kollegas sedvanlige sensasjonslyst også denne gang hadde nedlatt
sig til å omgi det med noe mystisk eller hemmelighetsfullt som
kunde gi anledning til sladder og mistenkeliggjørelse. Selvfølgelig
visste enhver anstendig redaksjon hvor dets produkter skrev sig
fra — å si hvis de hadde bekommet dem på ærlig måte. Rimelig-
vis var det klippet ut, enten av Wergeland som hadde trykt så me-
get at ingen hadde lest alt, eller også av et av de poetiske blader
eller tidsskrifter — en så betydelig dikter befattet sig ikke med
kollegas tvilsomme brevkasse.
Byen blev litt i villrede da høirebladet mot sedvane ikke svarte,
om den enn nok gjerne vilde ha sin tanke om hvem dikteren var.
På skolen vakte diktet selvfølgelig ennu større opsikt. De som
visste sammenhengen, både de nede i haven og de oppe i bygningen,
hadde jo visse grunner til å være vare, og de som ante den, læ-
rerne, var diskrete av hensyn til rektor og skolens renommé. Gut-
tene derimot været jo likesom at dette var dem nærmere enn de
vers de fikk i lekse, at det likesom passet til noe de kjente, og det
var da også i en dunkel følelse av dette og uten mistanke eller
sjalusi at Einar Tangen som leste det høit i klassen, erklærte det
for det skjønneste dikt han hadde lest.
Da foreslo Halvdan at de alle — alle skulde velge nettop dette
til sin første time med Nickelsen, og det blev møtt med den største
begeistring. Selv Ola Puff sluttet sig til, for da visste han da at han
ikke blev hørt.
Dette blev virkelig en overraskelse for Plathe-Nickelsen. Vel
visste han at diktet hadde sitt verd, det hadde også allerede fått
sin hyldest offentlig, en hyldest som dog intet var mot den han
hadde fått fra henne. Hun hadde hverken kunnet svare eller takke
ham, naturligvis, fordi han ikke hadde røpet hvad eller hvem han
var, bare latt henne ane —; men hun hadde takket på den måte
som bare det kvinnelige instinkt kunde utfinne, takket ved å er-
klære det for offentlighetens eie, det var fra hennes hender det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
