Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - VI. Hitta
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 Jo-karene i Skarvangen
mor vilde endelig traktere dem før de for, og det blev langt ut
på eftermiddagen før de nærmet sig Ile. De hadde gått tagalle
mest hele tiden, Jørn prøvde nok å legge ut om et og annet, men
Jo hadde annet å tenke på; han gikk og øvde sig på hvordan han
skulde levere kvikkhornet og hvorledes han skulde tale; rett som
det var gjorde han et stort kniks med hodet og prøvde om det var
sånn han skulde gjøre.
Da de var kommet til grinden ved Ile, der Huldresvarten var
stoppet sist de var her, stanet de, tok kvikkhornet varsomt ut av
skreppen og hengte denne igjen på grinden. Så gikk de frem på
tunet. Kari satt i den høie svalgangen, skygget med hånden over
øinene og så ut i tunet, hun hadde hørt at tungrinden gikk. Da
de kjente at hun så på dem blev det likesom så vanskelig å komme
fremover, tunet syntes med en gang så bredt, det var nu noe høitide-
lig å komme med ærend og gave til selve Kari Ile. Endelig var de
borte ved stentrappen som førte op til svalen, gjorde store kniks
med hodene og sa goddag.
«Nei goddag,» sa Kari, «mener jeg ikke det er så langferdenes
folk ute og går!» Jo det var da det.
«Og med geitband, ser jeg. Da våger jeg at dere skal på mijøl-
tinget.»
«Ja,» forklarte Jørn, «han Jo har tenkt å ta på sig en geit på
vinterför, og da han ikke er kjent, så har jeg slått følge for å rett-
leide ham.»
«Og så vilde dere se innom mig på veien, det var riktig gjevt av
dere. Dere får komme op og sitte.»
Å takk, de skulde nu visst ikke sitte heller, de hadde litt anvint,
og nu syntes Jo han måtte til, han hadde ikke sagt noe før:
«Jeg har et ærend til dig,» sa han.
«Ja, har du det anvint, så får du komme med det straks; jeg er
rent nyfiken, for jeg ser du har noe under trøien.»
Der hadde Kari Ile alt merket det også! Han fikk kvikkhornet
frem og tok til å stige op stentrappen, men det var likesom trinene
var så urimelig høie at det var tungt å få skoene op, og han holdt
på å snuble. Han kom op og rakte henne hornet med et stort kniks:
«Jeg skal hilse dig fra ham Jo i Skarvangen, og si at han vilde
du skulde ha dette, at du ikke skal bli for ryr; det er kvikkhorn
av Kariros som for slik skeivferd i vår, og han har selv laget det.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
