Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - VI. Hitta
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jo-karene i Skarvangen 193
Han hadde sagt det så alvorlig og trofast at Kari også blev al-
vorlig. Hun tok imot hornet og blev sittende litt og se på det, hun
så det var særlig forsiggjort, og det varte litt før hun sa, og da var
hun blank i øinene: |
«Vil du hilse tilbake og si at det er vakkert av Jo at han støtt
tenker på mig, og at jeg skal gjemme dette som en kjær gave.»
Hun satt enda litt og så på hornet, så strøk hun hånden over
øinene og reiste sig.
«Men nu må karene sandelig komme inn og få litt i livet, de
har hatt langt å gå.»
Nei, mente Jørn, det fikk de ikke nu, de var sent ute, geita kunde
være borte før de kom, og han vilde ikke ha den skammen når
han skulde følge Jo at de skulde komme tomreipes hjem.
Ja, så fikk de gå nu, men så måtte de endelig love å komme opom
på hjemveien, så hun fikk se hvad de hadde i reipet, og høre hvor-
dan det var gått; en hilsen hadde hun også å sende til Jo i Skar-
vangen, og til den tid var bølingen kommet hjem så de kunde få
hilse på Huldresvarten og se hvordan den var blitt.
Ja visst skulde de komme innom når Kari Ile vilde det, det
lovte de.
Mjøltinget holdtes i eller rettere utenfor og omkring en stue som
lå like ved allmannveien, nyveien som den ennu kaltes, enda den
nu var gammel. Ved den stuen var det kvilestelle for dem som
for efter veien med lass, der stanet de, hvilte, fikk sig mat og gav
hestene för, og den hadde enda fått navnet Roligheita, fordi det
støtt natt som dag var så megen uro der av folk som for efter
veien.
Det var et godt stykke ned dit fra Ile, og eftersom Veslejo og
Jørn strevde nedover, så de på alle opgående veier folk som strevde
opover med geit i band, og de møtte også flere på den veien de
gikk — det var nok fare for at de var for sent ute! De skyndte
på og møtte gjætergutten på Glomstad som Jørn kjente.
Jo, han hadde vært på mjøltinget, sa han, og levert geit som
han hadde gjætet i sommer, han hadde hatt hele tre og åtti, riktig
gild geit også, men de var alle sammen tinget bort på forhånd, og
det hadde vært svær rift om geit der nede, han trodde mest de
gikk i miste. Det var de redd for også, men de vilde nu prøve
likevel når de var kommet så langt.
13 — Aanrud III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
